Prisbildet på trevarer og masse var godt allerede før Ukraina-krigen. Sanksjoner som forstyrrer markedet, virker imidlertid inn på tilbud og etterspørsel og kan jekke opp prisene ytterligere. Og rollen Kina velger å spille kan bli viktig.

At energimarkedet ble rammet raskt har vi sett, men hvordan merkes sank­sjonseffektene av Ukraina-­krigen direkte inn i skog­- og tremarkedene? Det handlet et utvidet webinar fra Danske Bank om nylig.

«FREMTIDEN FOR TREVARER»

Først oppsummerte imidlertid sjef for forretningsområdet skog og landbruk i Danske Bank Johan Freij utsiktene før krigsutbruddet

– som var svært positive. Han startet med å spole tilbake til møtet før jul da pris­kurvene i trelastmarkedet var på vei nedover og lagrene på vei opp.

– Men så kom USA-­markedet tilbake med høye priser ved juletider og på nyåret har kurvene pekt opp igjen, viser han. Han fortalte om en optimistisk forventning på 20 % prisøkning fram til sommeren.

– Vi har spådd rekordinntekter for sagbrukssektoren i 2022. Alle sagbrukene har uhørt høy lønnsomhet. Fremfor alt går «klen­timmer»­sagbruk godt (altså mindre dimensjoner, gjerne under 15 cm i topp), sier han.

Freij forteller videre om prognoser han og kollegaene lagde på «Fremtiden for trevarer» basert på alt som skjer av investeringer og markedsutvikling for tiden.

– Og vi har anslått en øk­ning på 2,5 % årlig. Det innebærer en økning i trevarebehovet på 100 milli­oner m³ over en tiårsperiode, fra de 360 millioner m³ som produseres i verden i 2022. Noe som tilsvarer et økende tømmerbehov på 200 milli­oner m³ det neste tiåret.

MASSEN PÅ VEI OPP IGJEN

Freijs kollega, aksjeanalytiker Oskar Lindström, supplerer med at utvik­lingen og utsiktene innenfor masse­markedet også er strålende. Han viser at prisene til svenske masse produsenter er på rekordnivåer nå på ny året, etter en liten dipp også der før jul.

– Prisen på langfibret på sulfat­masse startet å stige tidlig på året i fjor og peaket på som meren på 1340 dollar tonnet, noe som vedvarte en god stund utover høsten, før den begynte å falle. Men allerede i november så vi tendensene på Shanghai­børsen til ny stigning. Flere årsaker lå bak. Lave masselagre i Kina etter pandemien, oversvøm­melser i nordvestre USA og vestlige Canada, en streik i Finland og nå krigen i Ukraina. For selv om Russland ikke er en stor masseeksportør til Europa, er man urolige for at krigen kan forstyrre leveransene. Noe som vil presse opp prisene ytterligere litte­grann, oppsummerer Lindström.

ENERGI, MASKINER OG MASSEVIRKE

Spørsmålet videre er hvilke andre effekter krigen og sanksjonene mot Russland får for vårt marked. Først peker Freij på hvordan de økte energi­prisene indirekte virker inn på produk­sjons-­ og transportkostnadene. Kon­flikten vil også få innvirkning på den russiske maskinparken, da de store maskinleverandørene som Ponsse, John Deere og Komatsu nå stanser leveranser av deler og reparasjoner til maskiner i Russland.

Videre påpeker han at finnenes masseindustri vil rammes direkte. Her importeres vanligvis ni millioner m³ massevirke bjørk årlig fra Russland.

– Stans i dette vil sannsynligvis påvirke massevirkeprisene rundt hele Botten­vika, spår Freij.

SANKSJONENE OG TREVAREEKSPORTEN

Men mest vil situasjonen påvirke trevareeksporten og ­-prisene. Med sin produksjon på 40 millioner m³ trevarer, som de bare bruker rundt en fredeel av selv, er Russland verdens største trevareeksportør. Derfor vil krigen og hvordan sanksjonene etterleves få store konsekvenser for både Europa og Kina, tror Freij.

Freij mener Europa vil påvirkes kraftig.

– Legger vi sammen den russiske, ukrainske og hviterussiske eksporten til Europa, snakker vi om åtte millioner m³ trevarer. I tillegg kan russiske Ilims to sagbruk i Europa også komme til å rammes, det er ytterligere to millioner m³. Ti milli­oner m³ utgjør 10 % av Europas forbruk og det er mye, konkluderer Freij. I et Europa som allerede lider under en barkbille-­epidemi.

For Kinas del er situasjonen også alvorlig, hvis det blir press på importen. Freij viser hvordan trevareimporten fra Russland har mer enn tredoblet seg de siste ti årene til mellom 15 og 20 millioner m³. Det store spørs målet blir hvordan Kina vil agere i marked­ene fremover med økt sanksjonspress på Russland.

HVA GJØR KINESERNE?

En dypere innsikt i disse markedene har Patric Selin, som nylig startet for seg selv som konsulent på internasjo­nale skogspørsmål. Han har de siste syv årene arbeidet i International Paper og har erfaring med råvarer til en av deres fabrikker i vest-­Russland.

– Først og fremst er det viktig å understreke at russisk skog er stats­eid, slik at all avvirkning vil gi penger til den russiske stat

– som både kan brukes til gode eller til mindre gode formål. Sanksjonene virker imidlertid raskt. Først ser det ut til å få inn­virkning på sertifiseringen av russisk tømmer. PEFC trakk raskt tilbake sitt sertifikat, og FSC er ikke langt bak. Dette er systemer som det fort tar et halvt år å få opp igjen, påpeker Selin. Han nevner også at en eventuell stans i bjørkeeksporten også vil virke inn på uttaket av bartømmer, siden det ofte dreier seg om blandings bestand.

Når det gjelder eksporten til Kina, mener Selin det vil bli interessant å se hva kineserne gjør.

– Kina vil nok gjerne fortsette å hente sine 15–20 millioner m³ fra Russland, hvis de kan, men spørsmålet blir jo om vesten vil reagere på kinesisk handel med Russland. Vil de prioritere Russland, når det kan få konsekvenser for deres sikre leveranser fra Europa, USA og Canada? De vet jo at krigen vil ta slutt en dag og vil nok ønske en sikker frem­tidig forsyningsstruktur, kommen­terer Selin, som opplever at det går fort i svingene nå.

– Sanksjonene har i alle fall effekt siden prisene varierer mye innen Sverige, særlig mellom nord og sør. Ekström tror imidlertid ikke at prisforskjellen vil føre til økt råvareeksport fra Sverige. – Nei, jeg tror de svenske sagbrukene vil både på etterspørsel og tilbud og jeg ser for meg at det fort kan bli en kollaps for vest-­russisk skogbruk, avslutter han.

MER KAN BLI IGJEN I EUROPA

Så hvor skal tømmeret komme fra fremover, undrer Johan Freij videre. Et spørsmål han stiller Håkan Ekström i World Resources Institute (WRI) i Seattle.

– Alt vil ikke kunne hentes fra ett sted. Det vil føre til mange forandr­inger. F.eks. er forbruket og produk­sjonen i Europa nå unikt høyt. Tar du bort 10 millioner m³ fra Russland nå, er vi bare tilbake til nivået i 2017. Så mye har produksjonen økt de siste fem årene, og mye av dette går på eksport til Kina og USA. Denne vil sannsynligvis i første omgang minke og mer blir igjen i Europa, hvis betal­ings villigheten er der da, poengterer Ekström som sitter i et land som har vært driveren bak den voldsomme pris­veksten på trevarer i verden og fort­satt altså har et svært høyt prisnivå.

– Men frakt koster også mer, så det er flere faktorer som kan føre til at mer blir igjen i Europa. Noe som igjen kan føre til at USA må ta ut mer virke, det er potensial for eksempel i sør­statene. Andre tiltak kan være at mer av det som i dag er massevirke vil gå som «klentømmer». Også er det jo alltid et spørsmål om sag brukene kan øke skurutbyttet? Det tror jeg de vil, når presset blir større, påpeker Ekström.

Les hele Norsk Skogbruk nr 3. her.