To andre deltakere på møtet for skogeierlagene Meldal og Orkla, bekrefter historien til Ane Haugen Wexelsen, ytterligere en husker ubehageligheter og en annen oppfattet en diskusjon som skal ha blitt oppklart. Syv andre klarer ikke å huske hendelsen og forklarer det med at det er lenge siden.
Møtereferatene fra skogeierlagene viser miljøspørsmålet Wexelsen refererer til (det var et fellesmøte for de to skogeierlagene). Der er det referert som kommentarer: – Allskogs budskap om biologisk mangfold og hvordan hensyn praktiseres bør tydeligere fram. Og: – Hvordan tar Allskog praktisk hensyn i forhold til miljø ved hogst av skog?
Referatene inneholder også liste over alle møtedeltakerne. I en ringerunde undersøkte Norsk Skogbruk hvordan ni andre tilfeldige deltakere husker og opplevde ordvekslingen mellom Wexelsen og Allskogs direktør Snorre Fridén Furberg på skogeierlagsmøtet i Meldal i mars 2017. De to som var skogeierlagsledere er også kontaktet – etter oppfordring fra Furberg.
De aller fleste sier de ikke husker dette (inkludert den ene skogeierlagslederen) – forklart med at det er så lenge siden, men noen både husker og bekrefter hendelsen. Opplevelsen av den har imidlertid vært litt ulik.
– Det bar nok preg av manglende kompetanse på den tiden (Furberg var helt fersk i jobben som direktør i Allskog og i skognæringa, red anm), og så ble det mer vitsing enn et fullt svar. Men det er jo ikke en slik tone man skal ha i en slik setting. Det var nok ikke artig for henne – hun forventet jo et seriøst svar. Men jeg er ikke så sikker på at det kom fordi hun var dame …(?). Slik opplevde skogeier Sondre Rikstad situasjonen på skogeierlagsmøtet. Han husker at det skjedde, men opplevde at svaret var humoristisk ment, og at hun tok det på en annen måte. – Men det skal årene vært tydeligere på det, og et grep har vært inkludere Allskog i navnene til de lokale skogeierlagene for å fremme tilhørigheten. Men de er jo våre tillitsvalgte, vår eierorganisasjon og dermed våre overordna. Det er de som sender representanter til årsmøtet og velger nytt styre og bringer tematikk opp der, svarer han.
– Så rollen til skogeierlagene er blant annet å være et faglag som bringer problematikk inn til sentralleddet?
– Absolutt. Og sentralleddet har ikke forsøkt å spise opp lokallagene. Vi skal kunne ta opp sakene deres og vi stimulerer også på flere måter for å få til økt aktivitet i lokallagene, sier Furberg.
MÅ HA VOLUMFLYT
Diskusjonen om oppmerksomhet på skogforvaltning eller volum og økonomi, kjenner Furberg også godt.
– Jeg kjenner diskusjonen, men Allskog er nødt å drive forretningsmessig. Både vi, industrien, entreprenørene og tømmertransportørene er avhengig av volumflyt. Samtidig skal det ikke gå på bekostning av forsvarlig skogbruk når det kommer til standarder, vår eller skogeiers økonomi, sier Furberg.
– Skogeier føler seg ikke trygg på at andelslaget hennes ikke er opptatt av hennes skog, men bare ute etter å tjene mest mulig penger og få mest mulig tømmer gjennom systemet. Er dere det?
– Som samvirkelag skal vi ikke tjene mest mulig penger. Vi skal oppnå resultater så nært opptil det styret har satt som budsjettmål for oss. Og styret er jo skogeierne og valgt av medlemmene. Vi optimaliserer aldri bunnlinja i et samvirkelag. I det øyeblikk vi tjenere for mye, sender vi det ut til skogeierne igjen. Vi følger mandatet til foreningen som er bestemt av skogeierne som eier den, avslutter Furberg.
Les også
«Pocahontas med kunnskap fra Hakkespettboka»
Kjenner seg overhodet ikke igjen