AT Skog valgte å gjennomføre sitt årsmøte digitalt også i år. Det fikk en trang fødsel, det tok mer enn 40 minutter før innkalling og dagsorden var godkjent. Men siden ble det mer effektivt, gjenvalg på hele styret og ny valgkomité ble gjennomført samlet ved såkalt digital akklamasjon.

Møtet startet med murring fra flere delegater om at et fysisk årsmøte hadde vært å foretrekke. Olav Veum forsvarte valget av digitalt i år også med at avgjørelsen måtte tas i februar, da det fortsatt hersket usikkerhet, og at mange satte pris på å slippe å reise så langt. AT Skog dekker jo nå en stor geografi, fra Skien til Nordfjord.

Det forelå også forslag om å kaste ut en sak fra dagsorden (Sak 7, Forslag om å utrede opprettelse av en kontroll­komité) fordi det ikke hadde vært tid til å drøfte den i skogeierlagenes styrer. Dermed måtte det stemmes over om dagsorden kunne godkjennes og dette fungerte heller dårlig. Det tok et kvarter å få fram resultatet og det avdekket at nesten halvparten ikke hadde klart å avlegge stemme. Den digitale kompetansen som er opp­arbeidet under pandemien var med andre ord ikke helt framme i panne­brasken på alle.

– STORE FLATER BØR IKKE PREMIERES

Men siden gikk det bedre, årsberetning og regnskap inneholder nesten bare godt nytt og det vanket mye skryt fra de som tok ordet. Noen klassiske temaer dukket likevel opp, som at massevirkeprisen er for lav i indre strøk, og at det må gjøres mer for å rekruttere nye andelseiere.

– Mange eiendommer selges nå ut av familien, det er ikke gitt at kjøperne har et forhold til skogeiersamvirket, sa Tore Vehus fra Åmli. Han illustrerte problemet med å fortelle at bare 39 000 av de 69 000 m3 som i fjor ble hogd i kommunen ble omsatt gjennom AT Skog.

Et par av delegatene tok også opp om ikke det såkalte stordriftstillegget burde avvikles.

– Det favoriserer store hogstflater, og det skogbruket vi blir mest kritisert for. Det bør også vur­deres å begrense hogsten i den mest intense hekke­ og kalve perioden. Det ligger jo da gjerne mye tømmer ved vei, sa Svein Bakka fra Hovin.

MYE PENGER Å FORDELE

Industriengasjementene AT Skog har gått inn i genererte som tidligere omtalt mye penger i fjor. Årsmøtet hadde et overskudd på 133 millioner å disponere, og Samvirkeloven setter klare grenser for hvor mye som kan deles ut som avkastning på andels­kapital. Men det er også grenser for hvor mye siste års samhandling bør premieres.

– Det blir urettferdig å dele ut for stor andel til dem som til­feldigvis hogg i fjor. Vi har valgt å bruke 23 millioner på dette og over­fører 63 millioner til etterbetalings­fondet. I våre vedtekter står det at utbetalinger fra dette minst skal for­deles over de tre siste år, sa Veum. Han påpekte også at tømmermarginen og dermed driftsresultatet skulle være så lite som mulig.

– Vi ønsker å ha en så høy utbetalingspris som mulig på tømmeret. Det er penger generert ved videreforedling som skal brukes til etterbetaling, poengterte Veum.

GJENVALG PÅ ALLE

Han ble ikke motsagt på dette og selv om mange tok ordet var hovedinn­trykket at det var en tilfreds gjeng som hadde benket seg foran sine datamaskiner. Dette kom da også klart til uttrykk ved valgene. Valg­komitéen hadde foreslått gjenvalg på alle som var på valg. Ingen hadde innvendinger mot dette og dermed slapp man nye tidkrevende telle­runder. Den digitale akklamasjonen var ikke øredøvende, men kjapp. Årsmøtet lot seg likevel ikke gjennom­føre innenfor de planlagte tre timer, og Olav Veum gikk ganske langt i å love at neste år vil det bli valgt en annen løsning.