Man skulle ikke tro man trengte en ny vedbok igjen etter at Lars Myttings «Hel ved» gikk sin seiersgang i 2011. Og mye er sikkert skrevet om ved siden også, men en ny solid vedbok på markedet, passer svært godt nå. Med siste års el-priser burde folk være mer enn mottakelige for Stranna Larsens «Vedfyreren».
MED GERHARDSENS ORD om den fastlåste kalde krigen, starter Stranna Larsen vedboka med hva ild, bål og flammer gjør med og for oss mennesker, og blant annet evnen til kommunikasjon: Jeg tror at mange vanskelige spørsmål kunne vært løst om president Eisenhover og stats-minister Khrusjtsjov kunne møtes uten sine staber og rådgivere. Bare de to, for eksempel på en hytte i skogen eller på fjellet. Sitte foran peisen, bruke tid. Ute i naturen, eller ved peisflammene blir alle mennesker gode, der tenker man gode tanker.
SELV OM DET kanskje må mer enn en skautur og en nying til for å få Putin og Zelenskyj til å bli enig.
I «VEDFYREREN» SLÅS det imidlertid et slag for vedbruk på alle måter. Teksten veksler mellom historisk materiale og nyere aktuelt stoff. Alt supplert med et faktagrunn-lag og til slutt praktiske råd. For eksempel får vi mange flotte bilder av gamle vedovner sammen med et historisk tilbakeblikk på vår gamle støpejernsindustri. Denne suppleres med nyere forskning på blant annet ovns- og fyringsteknikk og varme-lagring. Små faktaruter følger teksten med mer eller mindre kuriøst stoff. Senere får du helt praktiske råd om hvordan du kan montere en etter-brenner på en gammel ovn.
«VEDFYREREN» TAR OGSÅ opp praktiske temaer som hvilke treslag som egner seg best, hva de gir av brennverdi, hva som egner seg for oppfyring, hvordan du skal planlegge ditt vedforbruk og hvordan ved kan være en del av varmeberedskapen vår. Dessuten får vi kapitler om red-skaper som en ekte vedentusiast bør ha og hvordan aske fjernes og ovnen vedlikeholdes.
STANDARDER OG PRISING ved omsetning og litt statistikk og historie om vedforbruket i Norge er også viet oppmerksomhet. For en som representerer et fagforum som videre for-midler kontakt med vedprodusenter er det vel et naturlig tema i en slik bok. Boka avslutter også med en rask introduksjon til Norsk Ved Forum, der Stranna Larsen er fagsjef, og bransjeorganisasjonen Norsk Varme.
«VEDFYREREN» HAR TIL tider en ledig tone, det fortelles historier knyttet til vedbruk i kapitlene om matlaging, kunstnerisk vedstabling og en peis på Gressåmoen fjellgård. Det mer faktabaserte stoffet om standarder, treslag og energiinnhold og forskningstoffet er skrevet i en litt tyngre sjanger, men er likevel lett tilgjengelig. Boka er innbydende i et litt matt papir med et fint bilde-materiale.
STRANNA LARSEN SELV kan sin ved, gjennom et langt liv med skog og skogbruk, ved og vedfyring. Fra skogutdanning på dengang NLH (Norges Landbrukshøyskole), videreformidling av skogbruk, som lærer og rektor og til slutt nå altså som fagsjef i Norsk Ved Forum.
