Kommentar

Om skogkultur og «lys i husan»

Landene våre urbaniseres og det får innvirkning på skogene. I Sverige og Norge bor stadig flere skogeiere i byene. Barn av bøndene flytter fra landsbygda til byene og jobber med alt annet enn skogen. Men vi er avhengige av at noen mennesker er villige til å jobbe hardt fysisk – utholdende mennesker som ikke går når jobben er halvgjort.



TEKST: DAVID HANSSON

HELE VERDIKJEDEN I skognæringen er avhengig av
skogkultur. Alt begynner med et frø som plantes på en
skogplanteskole, plantes i jorda og passes på gjennom
skjøtsel som ungskogpleie og tynning før treet til slutt kan
sluttavvirkes etter rundt 70 år. Uten denne komplette
prosessen blir det ingen butikk eller fabrikk. Vi er altså helt
avhengig av at skogkulturen skjøttes for å kunne beholde
europeisk skogindustri. Og Sverige og Norge er avgjørende
aktører i europeisk skogbruk. For å kunne fortsette å være
markedsdominerende og for å kunne sikre at skogbruk
fortsatt kan være en viktig næring i Norden, så må vi skjøtte
skogkulturen. Det er helt nødvendig.

 

ÅRENE FRA 2014 til 2017 var rene fremskrittssagaen i
Norge. Aktiviteten på skogskjøtsel var på bunnivå og Norge
hadde de laveste plantetallene noen gang, med rundt 25
millioner planter årlig i bakken. Da kunne det bare gå
oppover og det gjorde det. Jeg kom inn på rett tid, hadde
ubegrenset med ressurser og kundemassen bare vokste.

 

MEN SIDEN 2017 har vilkårene for å ha utenlandsk
arbeidskraft blitt betydelig dårligere. I Sverige og Norge er
det nå akutt mangel på utenlandsk arbeidskraft i skogbruket.

Det betyr at vi nå må stimulere de gode kreftene på
alle måter. Vi må få svensk og norsk ungdom ut. Etter
ungdomsskolen, etter videregående med landbrukslinje
eller skogbrukslinje. Vi må sette NAV i arbeid. Vi trenger
ledelse og styring i de nordiske skogeierorganisasjonene
som forstår alvoret i den akutte mangelen i nordisk
skogbruk. Vi må samarbeide. Og vi må hjelpe de
gjenværende gründerne i det nordiske markedet til å
fortsette å eksistere. Vi må bygge opp utfyllende kapasitet i
de nordiske skogeierorganisasjonene. De bør også ha egne
folk til det praktiske arbeidet det er med både planting,
ungskogpleie og linjerydding.

 

TIL DET TRENGER vi å utdanne flere i praktisk
håndtering av ryddesag, motorsag og planting. Og dessuten
sørge for at vedkommende får førerkort A, B, C, og kan lese
kart. Kanskje kan det også være mulig å engasjere folk som
er utenfor arbeidsmarkedet til dette.

 

I SVERIGE LEGGES landsbygda øde. Husene står forlatte
og bensinstasjoner og dagligvarebutikker stenger. Vi må
sørge for at det begynner å lyse i de forlatte husene igjen, vi
må fylle pumpene på bensinstasjonene og åpne dagligvarebutikkene igjen.

De nordiske landene trenger et levende
landskap.

 

OM TEKSTFORFATTEREN: David Hansson har drevet
planting, ungskogpleie og noe linjerydding for norske
andelslag i Norge siden 2014, gjennom selskapet Best Planter
der han er salgssjef og sysselsetter 150–200 ansatte i felten.

 

Les hele Norsk Skogbruk Nr. 11 her