I hvor stor grad kan vi stole på det som står i driftsplanen vår? Naturligvis ikke hundre prosent, naturen er ikke skjematisk, og noe feilmarginer må man regne med. Men noen av skogeierne i Eiker skogeierlag har erfart at kontrollen med planene er altfor dårlig.
Jan Helge Lunde er mer interessert i skogbruksplanlegging enn de fleste. Han dukket ned i tallene i driftsplanen han fikk fra selskapet Foran AS i 2010 og tok med relaskop og høydemåler ut for å kontrollere. For han syntes det var størrelser der som så ut til å stemme dårlig. Det viste seg at planene Eiker skogeierlag hadde fått i 2010 var fulle av feil, og måtte utarbeides på nytt.
NYE PLANER PÅ GANG
Med denne erfaringen i bakhodet var Lunde og flere fra skogeierlaget der ekstra på vakt nå, da ny takst og nye planer skal lages for området. De hentet inn demoplaner fra dagens tilbydere Viken og Glommen Mjøsen for å se hvordan beregningene blir gjort nå, og reiste ut i felt for å kontrollere disse. Og resultatet var at de samme parameterne som stemte dårlig med terrenget i 2010, også stemte dårlig her.
– Planene hadde stort sett riktig overhøyde og grunnflatesum, men treantall, grunnflatediameter og grunnflateveid middelhøyde var ikke bra, fortalte Lunde. Hans teori er at metoden som er brukt for å grunnflateveie ikke gir godt nok resultat. For mens takstselskapene legger sammen alle trehøydene målt i en prøveflate og deler dem på antallet trær, mener Lunde at det må foretas en veiing av høydene mot grunnflaten innenfor hver prøveflate. Etter hans beregninger gir denne forskjellen i metode en grunnflateveid middelhøyde som er for lav.
LOGISKE FEIL
Lunde har også opplevd å få utlevert demoplaner med feil som burde ha vært oppdaget.
– Vi fikk en plan som beskrev trærne som 18 meter høye og med en brysthøydediameter på 13 cm. Slike trær finnes jo ikke. Alle diameterne her var feil. Jeg synes det er rart at det ikke er noe i datasystemet som sier fra når planen kommer ut med opplagt logiske feil, sier han. Også tilvekstprosentene har han dårlig erfaring med og mener at det finnes tommelfingerregler på hvor høy denne bør være i hver enkelt hogstklasse, og at det derfor burde være mulig å avdekke når disse prosentene avviker veldig fra det normale.
– Og når tilvekstprosentene blir feil kan man ikke bruke planen til framskriving av verdiene i den perioden planen skal gjelde for, sier han.
MØTTE FORSKERNE
Jan Helge Lunde og Kristoffer Røren fra skogeierlaget i Eiker fikk luftet sine erfaringer i et møte med forskere knyttet til faggruppe for Skogregistrering og -overvåkning ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning på NMBU, som jo er de som står bak takstmetodene som brukes. Her var også nestor i skogkartlegging Kåre Hobbelstad, professor emeritus fra Nibios tidligere organisasjoner til stede. Og forskerne satte pris på engasjementet.
– Det er veldig bra at det er noen som stiller krav til skogbruksplanen og følger med på hva som kommer. Det er nok veldig mange som godtar produktet som det er eller ikke bruker det i det hele tatt, sa professor Terje Gobakken. Forsker Ole Martin Bollandsås var enig.
– Det er veldig nyttig å få faktiske målinger fra noen som har vært ute og kontrollert, og pekt på noen mulige problemer, sa han. Og han ga Lunde rett i hans poeng om grunnflateveid middelhøyde.
– Hvis takstselskapene bare har tatt et vanlig gjennomsnitt, blir det litt feil. Det må veies på et eller annet vis, slo han fast.
– LANDBRUKSDIREKTORATET MED NØKKELROLLE
Men noen svar på hva som faktisk blir gjort av takstselskapene kunne de ikke gi.
– Vi har publisert metoden og vi lærte opp takstselskapene i starten. Nå har vi seminar med dem hvert annet år, men vi har ikke lenger noe med hvordan takstene utføres, fortalte Gobakken. Professor Erik Næsset la til at det er opp til takstselskapene hva de plukker opp fra seminarene som holdes, og hva de ser på som en interessant forbedring som de kan implementere i sin produksjonsløype.
– Det er så å si samme instruks disse takstselskapene bruker som det Landsskogtakseringen bruker. Men vi har ikke innsikt i hva de gjør. Og jeg mistenker at de har litt forskjellige tilnærminger. Det er Landbruks-direktoratet som har rollen med å godkjenne dette, i og med at det gis statstilskudd til utarbeiding av driftsplaner, sa Næsset.
– BØR VÆRE EN KONTROLL
Hva Landbruksdirektoratet gjør i den sammenheng var de ikke sikre på.
– Jeg synes det er viktig å få fram at det i hvert fall bør gjøres noen stikkprøver så de som utfører taksten vet at her kan de bli kontrollert. Og da tenker jeg ikke bare på beregningene på flatene, men også hvordan flatene blir lagt ut slik at de blir representative. Jeg synes Landbruksdirektoratet burde ta den kostnaden med å ta noen stikkprøvekontroller, sa Hobbelstad.
– Ja, planleggingen må også kontrolleres
– dette med å legge prøveflatene ut riktig, ikke bare langs veinettet slik at de blir enkelt tilgjengelig. Det er alt fra du planlegger taksten til du går i felt og gjør skikkelig arbeid der og til du har solide regnerutiner når du kommer hjem igjen, som må være på plass, mente Næsset.
TILSKUDD PÅ RUNDT 20 MILLIONER ÅRLIG
Hos Landbruksdirektoratet opplyser seniorrådgiver Turid Asklund Trötscher til Norsk Skogbruk at direktoratet stiller krav til metode og formater for datafangst der det skal ytes tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Så er det Stats forvalteren som skal kontrollere at tiltakene er gjennomført i tråd med forut setningene. «I nødvendig ut strekning», som det står i forskriften for dette tilskuddet. Men Landbruks-direktoratet har ikke oversikt over om det gjøres noen kontroll av selve arbeidet takstfirmaene gjør.
Hun opplyser også at det i 2022 er fordelt 21,25 millioner kroner til statsforvalterne til konkrete skogbruks-planprosjekter. Disse prosjektene har en varighet på tre til fem år fra oppstart. I 2021 ble det utbetalt 19,2 millioner kroner i slike tilskudd, men nivået varierer noe over år. Det er statsforvalteren i det enkelte fylke som godkjenner hva som er godkjente kostnader og tilskuddsprosenten til skogeier varierer.
GLOMMEN MJØSEN KONTROLLERER SELV
Hos plan og konsulentavdelingen i Glommen Mjøsen Skog har plansjef Rune Glæserud ikke opplevd at Statsforvalteren har gått dem i sømmene når det gjelder selve takstarbeidet.
– Statsforvalteren har en mer rådgivende observatørrolle. Vår erfaring er at de er på banen når de sender ut forespørsler til planselskapene om å gi inn tilbud. Da passer de på at alt er i tråd med forskrifter og gir kanskje noen råd om metodikk. Når avtalen er signert og prosjektet er i gang, følger de opp at framdriften er i henhold til det som er avtalt. Men de er ikke involvert i å sjekke data underveis. Når prosjektet er ferdig, leverer vi fullstendige data og rapporter med dokumentasjon på prosessen og lager tilskuddsgrunnlag. Men så vidt meg bekjent er ikke de ute i felt og tar stikkprøver og målinger, sier han.
Glæserud kan derimot ramse opp en lang rekke av kvalitetskontroller som inngår i deres egne rutiner.
– Vi har verktøy som sjekker at det ikke er noen logiske brister når det gjelder tabellverket, med tanke på hogstklasse, alder, bonitet, grunnflatesum i forhold til bonitet osv. Når det gjelder beregninger av volumdata står vi for instruksen for prøveflatetaksten og utfører selve feltjobben ute i skogen selv. Men vi bruker en underleverandørtil beregninger av de skoglige variablene. Og de har sine kvalitetsrutiner som de dokumenterer med statistiske variable som standardavvik og variasjon. Så gjør vi også såkalte kvalitetssikringsrunder før vi produserer og leverer planprodukter. Det er en ganske omfattende liste hvor vi kryssjekker blant annet at topologien i kartet er riktig, og mange andre ting. Vi har også en kontroll, en pakkeinstruks, når vi pakker driftsplaner som leveres på papir som sikrer at det er riktige bestandslister som blir sendt med. I avtalene vi inngår med styringsgrupper eller takstutvalg oppgir vi nøyaktighet på hver bestandsparameter ut ifra hvilken takstmetode som velges, forteller Glæserud.
VIKEN VISER TIL ISO-SERTIFISERING
Svein Dypsund, som er avdelingsleder for strategisk planlegging i Viken Skog opplever også at Statsforvalterens rolle begrenser seg til det som gjøres fra skrivebordet.
– De stiller krav til metode gjennom forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging. Vi må dokumentere metoden vår og at den gjennomføres i praksis, sier han.
På spørsmål om egne kvalitetsrutiner svarer han at de får gode tilbakemeldinger og at takstmetodene har utviklet seg positivt.
– Vi har aldri hatt så gode hogstkvantumsprognoser, så gode og nøyaktige tall på volum og så god angivelse av bonitet før. Laserbonitering har betydd et kvantesprang for å heve kvaliteten på de tre parameterne. Vi er ISO-sertifiserte, og vi gjennomfører stikkprøvekontroller, sier han og trekker fram at Landsskogtakseringen nylig har lagt ut en sammenligning av SR16 og skogbruksplan.
– Feltfasiten fra i underkant av 300 prøveflater viste at vi kom godt ut av det, og godt innenfor den presisjonen vi har solgt inn. Det er altså gjennomført en kontroll på bestandsnivå på nesten 300 prøveflater og vi får gode resultater, sier han (se egen sak).
UTENFOR MANDATET Å KONTROLLERE HVA TAKSTSELSKAPENE GJØR
Statsforvalteren i Oslo og Viken bekrefter overfor Norsk Skogbruk at det ikke gjennomføres kontroller av hvordan takstselskapene utfører sitt arbeid, verken på prøveflater eller i deres dataprogrammer.
– Det er ikke helt innenfor vårt mandat å gå ut i skogen og kontrollere. Vi har en løpende dialog hele veien i salgsprosessen med takstselskapene, men vi må jo være ærlige å si at vi er prisgitt at de bruker riktige metoder og riktige formler i sine beregninger. Vi bestiller et produkt som det på forhånd er avklart hvordan skal være. Det er definert i metodikken beskrevet av Landbruksdirekoratet. Og vi anser dagens leverandører av skogbruksplaner som seriøse med lang fartstid. De hadde ikke hatt en sjanse til å overleve hvis de ikke leverte enn god nok vare, sier Jan Egil Nygaard. Han legger til at noe feil vil det være, poenget er at produktet er godt nok til sitt formål.
– Og så er det dette med kostnytte. Det kan sikkert gjøres bedre, men det vil koste mye mer. Vi mener at innenfor det vi bestiller og innenfor det skogeier betaler for så leverer takstselskapene veldig bra. Det er enkeltavvik, men i det store og hele er det veldig bra, sier han.
– Disse prosjektene varer jo gjerne i tre år, og vi hos Statsforvalteren er sammen med kommunene med på de statusmøtene som holdes underveis der resultater blir presentert. Men så er jo skogeier også helt avhengig av å gå ut i skogen sin og sjekke selv, supplerer Solfrid Marthiniussen.
– En fasit vil du sikkert aldri få, da må du gjøre markbefaring på hver eneste eiendom og i hvert eneste bestand. Men da vil kostnaden øke voldsomt, fra kanskje 12 kr pr dekar til 50 kr, anslår hun.