Det var en lettet og tilfreds Olav Veum som holdt sin siste tale som styreleder på Skogeierforbundets digitale årsmøte 27. mai. Men han la heller ikke skjul på det som har vært vanskelig i løpet av de ni årene som styreleder.

– Da jeg begynte i 2012 var situasjonen grovt sett lik pris for tømmeret levert bilvei og at skogeiersamvirkene opererte innenfor sin egen geografi. Men snart ble situasjonen en annen og det er ingen tvil om at den skjerpede konkurransen samvirkene imellom har skapt store utfordringer. Det har vært krevende å holde laget samlet, men jeg har prøvd å fokusere på det vi kan løse i fellesskap. Her har vi alle et ansvar og jeg er sikker på at Heidi også vil ta dette på alvor, sa Veum.

Og Heidi er altså ettefølgeren Heidi Hemstad som ble enstemmig valgt til ny styreleder en time senere. Hun er som kjent styreleder i Glommen Mjøsen, men med bakgrunn i Mjøsen. Hun var altså ikke en del av systemet da styret i daværende Glommen Skog i februar 2016 foreslo å «kvitte seg med den vedtektsfestede koblingen til Norges Skogeierforbund».

Men dette ble det som kjent ikke noe av, og Hemstad understreket i sin korte tale etter valget verdien av samarbeid og lagspill, selv om det fortsatt er mye uenighet. – Kampene får vi ta på kammerset, utad må vi stå skulder ved skulder, sa hun.

Men Veum mente det også hadde vært mye å glede seg over: – Skogbruket var en solnedgangsnæring for ti år siden, med nedleggelser i skogindustrien på løpende bånd. Og etter nedleggelsen av Tofte i 2013, da Södra gjorde det klart at verden fortsatt vil trenge cellulose, men at det ikke er lønnsomt å produsere den i Norge, fikk vi en bred debatt om avindustrialiseringen i Norge. Og jeg opplever at stemningen snudde fra 2015 til 2017. Vi fikk fram at det var et stort potensiale for økt hogst, og et enda større for økt verdiskaping og foredling i Norge. I dag anerkjenner alle partier at skogbruket er en strategisk viktig næring, Erna har kjørt hogstmaskin og Jonas har plantet skog. Og hogsten har økt med 40% slik vi sa var mulig, det skogeierne selv kunne gjøre noe med er oppfylt, sa Veum.

– Men den økte politiske anerkjennelsen har også ført til at motkreftene har blitt sterkere. Kampen om sannheten og mot unødvendige restriksjoner vil bli hard framover. Vi har kjempet hardt for å beholde en viss frihet under ansvar og sluppet unna meldeplikt for hogst og et rigid regelverk rundt veibygging. Men at hvem som helst kan registrere og kartfeste naturverdier og deretter kreve restriksjoner, opplever mange som et angrep på eiendomsretten, sa han.

Veum tok også med at Skogeierforbundet da han overtok var insolvent og avhengig av å låne 7,5 millioner hos sine eiere for å holde hjula i gang. I januar ble siste avdrag på dette lånet betalt, forbundet er gjeldfritt og har god likviditet, konstaterte han fornøyd. Dette poenget ble forsterket da Øyvind Wang etterpå la fram regnskapet. Forbundet kom ut av koronaåret 2020 med et overskudd på rundt en million, innsparte lønns- og reisekostnader utgjorde mer enn redusert hogstkvantum. Skogeierforbundet finansieres jo i stor grad av en avgift på 2 kroner pr m³ tømmer eierne omsetter, denne satsen ble forøvrig vedtatt videreført.

Les mer i Norsk Skogbruks neste papirutgave nr 6