På 120 år har verdens befolkning vokst fra 1,6 til 7,9 milliarder mennesker. Det skyldes ikke økt fruktbarhet. Fruktbarheten har tvert imot gått ned i denne perioden. Det er dødeligheten, særlig blant barn og spebarn, som har gått ned. Det har dessuten ført til at en større andel av kvinnene vokser opp og gjennomlever sin fruktbare periode.
TEKST: BJART HOLTSMARK, FORSKER – STATISTISK SENTRALBYRÅ
En hovedårsak til nedgangen i dødeligheten, og dermed befolkningsveksten, er en gledelig velstandsutvikling. Her har utvilsomt tilgang på energi i form av olje, gass og kull spilt en betydelig rolle.
Verdens befolkning fortsetter dessuten å vokse. På hvilket nivå denne veksten vil kulminere vet vi ikke. Men vi vet at uansett blir det en stadig større utfordring å skaffe mat og energi til et økende antall mennesker og fortsette å bringe milliarder ut av fattigdom, uten at vi samtidig ødelegger den naturen som vi alle til syvende og sist er avhengig av. Å bevare klodens biologiske mangfold blir av det internasjonale naturpanelet ansett som like viktig som å begrense mengden klimagasser i atmosfæren.
Fossil energi står for 84 prosent av energiforsyningen i verden (BP Statistical Review of World Energy). Det tallet skjuler riktignok en omfattende uregistrert bruk av bioenergi. Men uansett er det ingen tvil om at verdens velstand fortsatt hviler tungt på fossil energi. Helt siden den industrielle revolusjon har fossil energi vært en bærebjelke for den økende velstanden.
Å redusere de globale CO2-utslippene dramatisk innebærer i praksis at menneskene skal foreta et brått skifte av energiforsyningen vekk fra fossile kilder. Jeg er redd mange ikke innser hvor krevende dette er, spesielt fordi store deler av verdens befolkning har et stort udekket behov for energi.
Mange ser for seg at bioenergi skal spille en viktig rolle som erstatter for fossil energi. Hovedproblemet med denne ideen er at behovet for mat allerede innebærer at stadig mer natur med et rikt biologisk mangfold og store karbonlagre blir omgjort til jordbruksland preget av monokulturer og reduserte karbonlagre. Om bioenergi skal skaleres betydelig opp, vil klodens biologiske mangfold svekkes ytterligere. Ikke minst problematisk er satsingen på biodrivstoff fra matvekster som raps- og palmeolje, som vi er storforbrukere av i Norge. Rapsbasert biodiesel er spesielt arealkrevende. Skal man erstatte verdens oljeforbruk med biobaserte råstoff som er like arealkrevende som raps, vil det kreve jordbruksland i størrelsesorden 2–3 ganger klodens dyrkede arealer i dag. Vi må altså innse at slike former for biodrivstoff aldri kan bli en sentral del av den globale energiforsyningen.
Når det gjelder skogens rolle må man også være realistisk. Hvis man fordobler den kommersielle hogsten i verden, og bruker hele den økte hogsten til energiformål, vil man kunne erstatte rundt 2 prosent av dagens fossile energi. Følgelig kan heller ikke bioenergi fra skog bli sentralt i løsningen.
I dag er det dessuten bred enighet blant forskere om at en omfattende økning i hogst for å øke bruken av bioenergi vil gi en lang periode med mer CO2 i atmosfæren. Dette var bakgrunnen for at en gruppe på 16 forskere fra sammenslutningen av de europeiske vitenskapsakademiene (EASAC) høsten 2019 publiserte en artikkel der hovedbudskapet var et bekymringsfullt misforhold mellom kunnskap og politikk når det gjelder satsingen på bioenergi.
I fjor høst behandlet Høyesterett spørsmålet om petroleumsvirksomhet i Barentshavet er i strid med Grunnloven. Utgangspunktet var § 112 som sier at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Natur og Ungdom og Greenpeace (saksøkerne) hevdet at leting etter olje og gass i Barentshavet strider mot § 112 både fordi de aktuelle havområdene er sårbare og fordi målet er utvinning av olje og gass, som gir CO2-utslipp ved forbrenning.
Saksøkerne tapte i høyesterett. Men det betyr neppe sluttstrek for debatten om norsk olje- og gassvirksomhet. Søksmålet reflekterte en utbredt skepsis til norsk utvinning av olje og gass. I denne debatten savner jeg ofte at man innser at verden står overfor mange utfordringer samtidig. Som jeg stikkordsmessig har vært innom i denne artikkelen, er det vanskelig å dekke verdens økende behov for mat og energi uten at det skaper ulike problemer. Det er ikke slik at man enkelt kan erstatte olje og gass med energiformer som ikke har uheldige miljøeffekter.
Selv om Høyesterett brukte andre argumenter for å avvise søksmålet, mener jeg derfor at avgjørelsen var riktig. Det er ikke opplagt hvilken vei vi skal velge for å løse verdens energiog miljøutfordringer. Og dette veivalget er det ikke Høyesterett som skal foreta. Men jeg mener at uansett må et første skritt på veien være at subsidiering av energibruk opphører. Nettopp fordi energi i de fleste former gir oss miljøproblemer, må det være kostbart å bruke energi.•
