I Norsk Skogbruk nr 11 har Line Venn et omfattende intervju med bevaringsbiolog og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson (AST) om meget interessante temaer. AST oppfordrer til dialog med lave skuldre. Vi tar gjerne utfordringen og ser fram til dialogen.

TEKST: OLAV NOREM, JON BOJER GODAL, TRYGVE REFSDAL – FORSTKANDIDATER

Vi tror det viktigste er å etablere et felles faktagrunnlag for dialogen. At AST vil bevare ligger i hennes tittel, men i artikkelen kommer ikke klart fram hva hun vil bevare og hvordan. I årtusener har menneskene i Norge nyttet skogen gjennom flerbruk til å dekke sine primærbehov. De viktigste er mat (beiting, jakt, fiske, bær), energi (brenneved) og skjul (hus). Vi kan også gå ut fra at de satte pris på naturopplevelsen i den skogen som ga så viktige produkter. Dette ga en intensiv bruk av skogen, så intensiv at professor Barth i 1916 skrev artikkelen «Norske skoger med stormskritt mot undergangen». Artikkelen førte til opprettelsen av Landsskogtakseringen, og med det større vekt på skogens tilvekst og masse. Siden 1920 er volumet i norsk skog økt til det tredobbelte og med tilsvarende økt tilvekst.

STRATEGI FOR FREMTIDSSKOGEN

Vi ser fram til en diskusjon med AST om å finne et felles utgangspunkt for en meningsfull dialog. Den bør ta opp mange temaer. Både hvordan vi skal forvalte dagens vernede arealer, og hvordan vi skal utnytte «naturskogen», et begrep som bør defineres nærmere. Bestandsskogbruket er viktig fordi det er etablert på store arealer og gir stor tilvekst. Gamle tette ensaldrete bestand vil ha størst masse pr arealenhet, og dermed være viktig for karbonlagring. Et viktig tema vil være hvilke verdier som skal «bevares». Skogen er dynamisk slik at å bevare uendret ikke er mulig, men det vil være viktige verdier som vi skal søke å ta vare på. Det er viktig å utforme en strategi for fremtidens norske skog, hvor vi også må ta hensyn til klimaendringer og mulige endringer i befolkningens forventninger til tjenester fra skogen. I dette ligger både tetthet, treslagssammensetning og produkter fra skogen, herunder opplevelsesverdiene. Det vil bli mange kryssende hensyn. Vi oppfordrer AST til å legge fram de viktigste verdiene hun ønsker å bevare.

SELVMOTSIGELSER

Det er mange temaer hvor vi sikkert vil ha ulike meninger. Vi kommer så vidt inn på dette her, men vil utdype etter hvert. AST sier at vi selvsagt skal bruke skogen og at hun «håper skogvern- millionene skal klare å sikre de gamle naturskogene». Vernet er nå kommet opp i 5 %, det politiske målet er 10 %. Men i de eksemplene AST trekker fram mener vi hun motsier seg selv med påstander som:

• Det er stor uenighet blant forskerne om økt hogst er et godt klimatiltak eller ikke, i en tidshorisont på noen tiår.

• AST viser til at i et «naturlig og upåvirket barskoglandskap» (urskog?) vil over halvparten av skogen ha biologisk alder over 160 år.

• Hun viser til at naturen legger igjen 60–120 m3 død ved pr ha, mot dagens 11 m3 i norsk skog.

• AST hevder at i gammel skog er 60–80 % av karbonet i skogsjorda.

• Hun hevder at deler av dette karbonet lekker ut fra skogsjorda ved flatehogst.

• Videre at flatehogsten forrykker balansen mellom mykorrhiza- og nedbrytersopp.

• AST hevder det tar tid å hente inn igjen karbonopptaket i skogen etter hogst, og at dette synet deles av «selv de mest hardnakkete hogstforkjempere».

• Usikkerhet om substitusjonseffekten, liten del av treet blir langlivete produkter

ASTs konklusjon er «når vi i tillegg vet at vi samtidig bevarer det biologiske mangfoldet ved å la naturskogen stå, mener jeg det er vinn-vinn.» Vi er i tvil om hva AST mener, menhar foreløpig en del merknader til disse utsagnene.

ØKT HOGSTALDER

Vi var noen av initiativtakerne til debatten om økt hogstalder som klimatiltak. Skogen har den unike egenskap at den samtidig fanger og lagrer CO2. Nåværende retningslinjer legger bare vekt på fangst (tilvekst), men utelater hensynet til lager (stående masse). Klimahensyn tilsier at vi også må ta med lageret i vurderingen. Da må hogstalder økes, vi har anslått økning med et par tiår, men mer nøyaktige vurderinger er påkrevet. Vi brukte bonitet G14 som eksempel. Men våre beregninger gjaldt for bestandsskogbruk. For flersjiktet skog kan det være andre hensyn som må ivaretas. AST har flere merknader om utviklingen i jordbunnskarbonet. Det er et viktig tema. Vi arbeider med å vise en mer helhetlig dynamikk for jordbunnskarbon. Men temaet er så omfattende at vi må ta det i egen artikkel.

UPÅVIRKET SKOG?

Videre tolker vi AST slik at hun definerer «naturskog» som «naturlig og upåvirket barskoglandskap». Men det er ingen områder i Norge i dag som er upåvirket av mennesker. Hele landet er brukt, til hogst, brenneved og beiting. Vil AST tilbakeføre all «naturskog» til urskog, eventuelt hvor mye? Hva vil hun gjøre med det som ikke skal tilbakeføres? Vi vil gjerne diskutere alternativ skogskjøtsel for deler av norsk skog, blant annet for å ta vare på viktige genressurser. Arbeidet med foredling til rasktvoksende trær kan gi et for snevert genmateriale. Men vi må bli enige om formålet med å bevare for å kunne velge skjøtselsform. Og når naturskog diskuteres kommer fort død ved på agendaen. Mener AST at vi skal ha 60–120 m3 død ved pr ha, eller mener hun det er riktig med noe mellom dagens 11 m3 og 60–120? Vi vil gjerne diskutere behovet for død ved, med vekt på hvilket nivå som vil være godt nok og hvordan vi kommer dit.

FLATEHOGST

Så kommer diskusjonen om hva som skjer når man hogger. Karbonet «lekker » ikke ut ved flatehogst. Flatehogst tilfører jordbunnen store mengder lett nedbrytbart biomateriale i form av nåler/blad, finkvister og finrøtter, samt ytterligere store mengder av grøvre kvist, topp og røtter/stubbe. Til sammen utgjør det 70–80 % av massen i den stammen som tas ut. Det er naturlig at nedbryterorganismene fråtser i dette velfylte matfatet, akkurat som vi mennesker har lett for å spise for mye når maten er god. (Jula har vel satt spor hos mange.) Nedbryterorganismene har ikke fotosyntese og må få energien til sitt livsopphold fra nedbryting av biomassen, da frigjøres energi, CO2 og vann. Det er likt menneskene, som får energi ved å fordøye (bryte ned) maten (karbohydrater) og puster ut fukt og (frigjør) CO2. Det er litt underlig at AST hevder dette er negativt, insekter er en viktig deltaker i nedbrytingen. Vi kommer tilbake til dette i en oversikt over dynamikken i karboninnholdet i skogen. I debatten om flatehogst kommer også spørsmålet om mykorrhiza. Vi mener det er et poeng at det etter flatehogst ikke vil være behov for mykorrhiza. Planter og småtrær har god tilgang til næringsstoffer og vann. Og det ser ut til at mykorrhizasoppene kommer tilbake når det blir bruk for dem senere i bestandets liv.

SUBSTITUSJON

Når det gjelder substitusjonseffekten mener vi AST inntar en negativ og passiv rolle, og viser bare til dagens tilstand. Men det er store muligheter for å øke andelen av biomassen som går til langlivete produkter eller substitusjon. Økt hogstalder vil gi større biomasse i skogen og større andel sagtømmer, massivtre kan ha såkalt mindreverdig virke i mellomlagene, fibermasse kan brukes til isolasjon. Endelig kan vi ta ut deler av energien ved pyrolyse og legge biokull tilbake i jorden. Det vil sikkert også komme andre gode bruksmåter for den verdifulle biomassen. Så venter vi på reaksjoner og motforestillinger, både fra AST og andre. PS: Vi kommer fortsatt til å kjøpe ASTs bøker. •