Per Skorge mener budsjettet er «på det jevne», og Norskog ble heller ikke «overrasket». Begge gleder seg over rosende ord om skogens rolle som karbonlager, selv om det er smått med midler til klimaplanting. Treindustrien derimot syns satsingen på godstransporten var puslete.
Lite midler til roprogrammet
Norskog sier seg fornøyd med satsingen på samferdsel, mens Skogeierforbundet konstaterer at det er noe nedgang på bruprogrammet. Treindustrien synes å være den eneste som reagerer på at dette programmet ikke holder tritt.
– Bruprogrammet for å fjerne flaskehalser på fylkesveinettet er allerede kraftig underfinansiert. At Regjeringen foreslår å bevilge kun 20 millioner kroner for neste år er ikke godt nok, sier en misfornøyd Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien, og påpeker det faktum at vi slett ikke når 300 millioner kroner til utbedring av disse flaskehalsene på fylkesveinettet mellom 2018 og 2023 i dette tempoet. Med de 20 millionene til neste år er vi ikke opp på mer enn 70 millioner kroner. – Etterslepet fortsetter, konstaterer Finstad og forsetter: – Regjeringen svekker grunnlaget for industriutvikling når det trenges som mest, midt i en krisesituasjon. Det å holde hjulene i gang i bygge- og anleggsnæringen er et effektivt virkemiddel. Her har man mulighet til å både legge til rette for konkurransekraft i industrien og samtidig få gryteklare anleggsprosjekter i gang, understreker hun.
Går bort fra «gods til jernbane»-tanken?
Treindustrien mener heller ikke at statsbudsjettet leverer på jernbane der de mener gods- og næringstransporten taper for persontrafikk, noe som igjen rammer industriutvikling og muligheter til å nå klima- og miljømål.
– Transporten av skog- og treprodukter i Norge utgjorde i 2017 omtrent åtte prosent av utført transportarbeid på veg i tonnkilometer. Gevinsten av å flytte mer transport over på jernbane vil være stor både ved å frigjøre kapasitet på vegnettet og i klima- og miljøbesparelser. Mangel på godssatsing undergraver Regjeringens egen strategi om at skog og- trenæringen skal være en driver for grønn omstilling, mener Finstad.
Men bare for en drøy uke siden var samferdselsminister Knut Arild Hareide ute med budskapet om at både gods og persontrafikk på bane taper for utslippsfri transport på veier. – Sikrere veier og utslippsfrie kjøretøyer kan gjøre jernbanen til taperen i Nasjonal Transportplan. Både målet om mer gods fra vei til bane og mye av Intercity kan stå for fal. Den type svar vi hele tida har tenkt er riktige, de er faktisk litt i forandring, sa Hareide til NRK om hvordan den etablerte sannheten om at toget er mer miljøvennlig enn bilen. Tankene kom for alvor i fjor da rapporten om hva ny teknologi vil ha å si for samferdselsinvesteringene i framtida. Mye tyder på at det er dette regjeringen svarer ut nå. Kanskje må skog- og trebransjen holde fast ved 74 tonn og modulvogntogs-presset istedet?
Glad for koronamidler til kommunene
Litt ros fra Treindustrien kom det også, og det handler om at regjeringen lover å kompensere inntektsbortfall og merutgifter som følge av korona i kommuneøkonomien. Det ser Treindustrien som positivt fordi man mener at en sikrere kommuneøkonomi i større grad sikrer ordretilgangen for byggeprosjekter i offentlig sektor som igjen skaper større trygghet i bygg- og anleggsbransjen og dermed også treindustrien. Denne «trickle around»-økonomien bør skognæringen også glede seg over. (Selv om ikke avsetning på sagtømmeret er den største utfordringa akkurat nå. Men tidene endrer seg fort. Det har vi absolutt lært siste året.)
Klassisk høyre skattevri
Glede seg over, gjør imidlertid Norskog, ikke overraskende, over at regjeringen vil senke formueskatten ved å øke rabatten på verdien av arbeidende kapital fra 35 til 45 prosent. Men ingen økning i innslagspunktet, på 1.500.000. Dette gjør regjeringen til tross for at de nylig mottok en bestilt rapport som konkluderer med at øker man formueskatten istedet, vil man pløye midlene i større grad inn igjen i selskapene, og at det vil være et bedre incentiv for å skape arbeidsplasser. Ikke uaktuelt i en tid, da koronautfordringen har dyttet arbeidsledigheten oppover.
Landbruksdirektoratet fikk midler
Til slutt har regjeringen tilgodesett Landbruksdirektoratet en ekstra bevilgning på seks millioner kroner. Olaug Bollestad var nylig i Steinkjer og gjenåpnet offisielt direktoratet på nytt sted etter flytteprosessen. Norsk Skogbruk kommer tilbake til Landbruksdirektoratet i neste nummer av bladet.
