Bare 14 % av de kommunale veiene her til lands holder mål til tømmertransport, særlig ille er det langs kysten. Skognæringa Kyst har nå mobilisert for å få staten med på et spleiselag på utbedring av de verste flaskehalsene. Med seg har de 30 støttespillere, men ikke Skogeierforbundet og andelslagene sør for Dovre.
Ole Bakke og Helge Kårstad syns det er underlig at skogeiersamvirket (unntatt Allskog) stiller seg så skeptiske til forslaget.
– Vi opplever jo at det klages over det kommunale veinettet også i Innlandet, både Glommen Mjøsen og Viken Skog har gitt uttrykk for slik frustrasjon overfor oss. Og når det gjelder AT Skog som tok over Vestskog, så opererer de jo nettopp på kystskogveiene der vi opplever frustrerte transportører og uholdbar kippkjøring. Vi forstår ikke hvorfor de ikke støtter oss, undrer de to.
VIL BRUKE PENGENE PÅ SKOGSBILVEGER For Dag Skjølaas i Skogeierforbundet er derimot logikken klokkeklar.
at kystskogbruket
ikke har jobbet for å
få gjort noe med
klassifiseringa, de har
lagt til grunn at du må
inn og investere. Men
det meste her kan
gjøres uten midler
mener rådgiver på
transport og skogsbilveier i Skogeierforbundet, Dag
Skjølaas. Foto: Astri
Kløvstad
– Dette er ikke Landbruks- og matdepartementets ansvar. Det kommunale veinettet hører hjemme under Samferdselsdepartementet, slik som bruprogrammet eller ordningen for viktige næringsveier, og/eller de går over rammer på Kommunaldepartementets budsjett. Dette er veier som brukes til veldig mange formål og er ikke landbrukets ansvar spesifikt. Derimot er det LMDs ansvar å ivareta behovet for skogsbilveier, og her er det store behov, sier Skjølaas. Han sier skogeiersamvirket nå jobber for å få økt tilskuddspotten til å styrke skogbilveinettet. – Til sammen er det bevilget rundt 100 millioner i årets budsjett til kaier og skogsbilveier over henholdsvis LUF-midler og direkte over statsbudsjettet på den omtalte «kaipotten». Når kaier fases ut bør disse midlene uavkortet gå til skogsbilveier og vi jobber for å få totalen økt til 150 millioner kroner, sier Skjølaas.
VIKTIGST Å OPPSKRIVE VEGNETTET For å løse utfordringene på det kommunale veinettet mener han medisinen til Skognæringa Kyst er feil.
– Vi er egentlig veldig misfornøyde med hvordan Skognæringa Kyst jobber med dette. De skaper mye oppmerksomhet i media, men har ikke oppnådd noen konkrete resultater. Jobben må gjøres ute i kommunene og fylkene, mener Skjølaas og forklarer:
– Hovedproblemet er at kystskogbruket ikke har jobbet for å få gjort noe med klassifiseringa, de har lagt til grunn at du må inn og investere. Men det meste her kan gjøres uten midler. Det trengs egentlig bare oppskrivinger. Og da må vi sette oss ned sammen med de som klassifiserer veinettet, og det har vi i stor grad gjort etter gjennomslaget for 60 tonn og 24 meters vogntog. Dette handler mye om kunnskap, kultur og holdninger ute i kommunene, sier Skjølaas som har store forventninger til den nye veglista som kommer allerede neste måned.
Skjølaas understreker at når det gjelder kommunale veier må det jobbes godt over hele landet.
– For selv om de største utfordringene er på Vestlandet og i Nord-Norge, er det ikke bare er et kystproblem. Mange kommunale veier også i innlandet trenger oppskrivinger.
– Men hvis det er som du sier, burde ikke alle da støttet opp om dette prosjektet?
– Jo, men ikke på Landbruksdepartementets budsjett
– rett og slett fordi vi er redde for at det går ut over midlene til skogsbilveier, avslutter Skjølaas kontant.
Hvis du liker denne artikkelen ta en titt på disse artiklene også ifra Norsk Skogbruk Nr.4
