I Norges nasjonale strategi for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser ønskes det økt satsing på bruk av flere norske treslag i skogbruket enn gran og furu, som i dag utgjør ca. 90 % av den årlige avvirkningen (2019). Derfor arbeides det nå med finne aktuelle frøkilder av lauvtrær til etablering av plantefelt for skogproduksjon.
I Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogstregenetiske ressurser i Norge 2021–2025 (Norsk genressurssenter, 2020) er planen blant annet å sikre materialer som tidligere er foredlet for kulturskogen og proveniens- og avkomforsøk som har klimatilpasset seg. Ifølge tiltaks-planen har Norsk genressurssenter et særlig ansvar for å videreføre sam-arbeidet med Skogfrøverket om å ta vare på bevaringsverdige foredlings- materialer av skogstrær.
I Innlandet har det de siste tre årene pågått et prosjekt som har kartlagt råte-frekvensen på gran innenfor optimums-området for hengebjørk, som er rundt Mjøsa og på Ringerike (under 300 moh.). Frekvensen av råte på gran er svært høy i dette området, særlig der berggrunnen er kambro-silur. Henge-bjørk er derfor et egnet alternativ til gran i et vekstskifte.
I samme prosjekt er det etablert en forsyningskjede for bjørk til Jordans tannstikkeproduksjon, og mulighetene for å benytte bjørk til konstruksjons-virke, interiør, smaksnøytral embal-lasje, biokull- og betulinproduksjon utredes. De framtidige markeds-muligheter for hengebjørk vurderes derfor å være gode, men kundene kan ha spesifikke krav til kvalitet. Andelen kvalitetsvirke av bjørk som Glommen Mjøsen har avvirket for levering til Jordan har vist seg å være svært liten. Dette har sin årsak i både mangelfull skogbehandling og et dårlig genetisk materiale. Her er det altså forbedrings potensial.
De raske klimaendringene vi opp-lever har medført at store granom-råder på kontinentet og i Sverige har få tt omfattende skogskader, og det satses i økende grad på andre treslag enn gran. I Norge er furu og henge-bjørk gode alternativer, avhengig av bonitet og lokalklima.
Prosjektet benytter tidligere forsøks-serier for hengebjørk i Innlandet som utgangspunkt for å sikre foredlet gen-etisk materiale. Materialet har både norsk, svensk og finsk opprinnelse.Det er nedlagt store ressurser i de nevnte forsøksseriene over tid, og det er viktig å sikre det genetiske materialet før det går tapt fordi feltene tynnes og hogges eller forsøksdesignet viskes ut og blir borte.
Ved å gjøre et utvalg av de beste trærne kan materialet sikres i arkiver. Dette gir i neste omgang grunnlag for anlegg av plantasjer som kan gi skog-bruket tilgang til frø av hengebjørk som gir opptil 20 % bedre vekst og minst like god kvalitet som frø fra tilfeldige bestand. Alt i følge prosjekt-beskrivelsen.
