For tre år siden lånte Glommen Mjøsen 1,2 milliarder kroner for å kjøpe seg opp til aksjemajoritet i Moelven. Etter et par utrolige år er den langsiktige gjelden nå null. Spørsmålet blir da hva et overskudd på 770 millioner kroner skal brukes til?

Det var dette luksusproblemet som fikk mest fokus da Glommen Mjøsen avholdt sitt årsmøte på Elverum 19. april. Styret hadde foreslått en etterbetaling på 55 kroner m³ for samhandelen i 2022, det utgjør 162 millioner. Skogeierområdene Eidsvoll og Vinger-Odal hadde sendt inn forslag om at også samhandel i 2020 og 2021 burde belønnes tilsvarende, noe som omtrent ville fordoblet etterbetalingsbeløpet. Harald Opsahl fra Eidsvold adresserte styreleder Heidi Hemstad temmelig da han presenterte forslaget. – Hvor mye penger trenger du egentlig å ha på bok, Heidi? Holder det ikke med en milliard?

Styret bestemmer

Men som på Vikens Skogs årsmøte tre uker tidligere ble det gjort klart at verken vedtektene eller Samvirkeloven gir årsmøtet adgang til å dele ut mer penger enn styret har foreslått. Forslaget ble dermed forkastet og kunne ikke tas opp til avstemning. Men noe raseri i forsamlingen utløste dette ikke, det var også røster som tok til orde for at etterbetalingen var mer enn høy nok. Årsmøte vedtok at hele 526 millioner av overskuddet (inkludert de 162 til etterbetaling for 2022) ble overført til etterbetalingsfondet. Men Hemstad avviste også å vedta noen plan for etterbetalingen framover. – Det vil påvirke tømmerprisforhandlingene framover og det er ikke ønskelig, sa hun.

– Nok styringsdokumenter

Årsmøtet var i det hele tatt en seanse som bekreftet at styret og administrasjon har god kontroll og bred støtte. I Sør-Gudbrandsdalen er man bekymret for at Glommen Mjøsens gjeldende strategidokument ikke har med seg fusjonserklæringens formuleringer om at skogavdelingen fortsatt skal være på Lillehammer og at tømmermarginen skal være lik i hele Glommen Mjøsens geografi. Johan Enger ville ha et eget eierstyringsdokument som fastslo dette. Men Heidi Hemstad repliserte at strategien var styrets ansvar og at man ikke trengte flere dokumenter. – Og ingen har da forslått det Sør-Gudbrandsdalen er bekymret for, sa hun. Det var da heller ingen andre som delte bekymringen, forslaget fikk bare de seks stemmene Sør-Gudbrandsdalen hadde i årsmøtet.

– Satser ikke på månelandinger

Men tilbake til spørsmålet om hva Glommen Mjøsen skal bruke sin voksende pengebinge til. Det er jo allerede klart at det også på inneværende års regnskap vil renne inn rundt 450 millioner i aksjeutbytte fra Moelven. Da minker det ikke mye av at det skal brukes 12 millioner til en fordobling av biokullproduksjonen på Rudshøgda.

Adm. dir. Gudmund Nordtun hadde følgende å si om den framtidige pengebruk: – Vi bør investere i verdikjeder og råvarestrømmer der vi allerede er involvert. Og de aktivitetene vi går inn i må enten øke etterspørselen etter råstoff eller verdiskapningen på råstoffet, helst begge deler. De må også være lønnsomme og ha en risikoprofil som er tilpasset vårt DNA. Etter min mening bør vi gå inn i relativt modne prosjekter. Det mangler ikke innspill og ideer om å gå inn i tidligfaseprosjekter. Men «månelandinger» er ikke noe for oss, sa han.

Skryt til Viken Skog

Nordtun var også opptatt av å formidle at Glommen Mjøsen ikke har den industrielle kompetansen som skal til for å etablere treforedlingsvirksomhet på egen kjøl. – Med all respekt for treindustrien, så er den en relativt enkel øvelse i forhold til treforedling, sa han.

Nordtun framførte også mer ros av Viken Skog enn det som har vært vanlig på Glommen Mjøsens årsmøter. – Jeg vil berømme Viken for prosjektet på Follum, vi heier på det. Å inngå et samarbeid med Billerud er smart, sa han.

Mer konkret enn dette ble det ikke om investeringer. Det ble også understreket at ingen trær vokser inn i himmelen. – Moelven hadde et kjemperesultat også i 20022, med et overskudd på 1,78 milliarder. Men det er verdt å merke seg at 90 % av overskuddet ble generert første halvår. Det innenlandske markedet er nå veldig svakt, det er eksporten som holde hjula i gang, sa Nordtun.

Plankekjøring

Også valgene i Glommen Mjøsen var plankekjøring, Heidi Hemstad ble gjenvalgt som styreleder uten motkandidat, men ni stemmer var blanke. Også nestleder Rolf Th. Holm ble gjenvalgt uten motkandidat. Siv Høie fra Ringebu hadde frasagt seg gjenvalg, hun ble erstattet med Christiane Haug Berg (42) fra Nes på Hedmarken. En imponerende CV kom opp på veggen, i tillegg til master fra NMBU har damen doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Og i tillegg til å drive to gårder sammen med mannen er Haug Berg prosjektleder for Agrifoodtech ved Klosser Innovasjon. Hun ble enstemmig valgt.

Bildetekst:

Styreleder Heidi Hemstad og adm.dir. Gudmund Nordtun kunne legge fram et rekordresultat og fikk stort sett ros på årets årsmøte i Glommen Mjøsen Skog.