Det trengs klarere regler som sikrer foryngelsesplikten og gjør det vanskeligere å omdisponere til beite. Og tiltak som kan begrense snutebilleskader og beiteskader fra hjort. Da kan vi få opp foryngelsen etter hogst i kyststrøkene.

TEKST: ERLING BERGSAKER, AKSEL GRANHUS, SIMON THORSDAL, ESPEN LOE OG INGEBORG ANKER-RASCH

Det er grundig dokumentert at planteaktiviteten i deler av kystskogbruket er for lav til å være innenfor det vi forventer i et bærekraftig skogbruk. Norskog, NIBIO, AT Skog, Allskog og Norges Skogeierforbund ønsket å se nærmere på årsaker og mulige tiltak for å bedre situasjonen, og har gjennomført et prosjekt basert på spørreundersøkelser og intervjuer.

OMDISPONERING AV AREAL OG SKADER

Undersøkelsen viser at hovedbegrunnelsene for å ikke plante er ønske om omdisponering av skogareal til jordbruks formål, samt regionale problemer med snutebilleskader og hjorte­beite. Planer om omdisponering av skogareal til jordbruk er ofte reelle, men erfares også å være bekvemmelighets­argumentasjon, for å unngå foryngelsesplikten i en del tilfeller. På spørsmål om det er noen skranker mot å øke plantingen, trekkes det først og fremst fram at funksjonær­korpset mangler tid til grundigere oppfølging. Vi spurte også om det mangler arbeidskraft eller planter, men i normalår synes ikke det som noe problem.

INFORMASJON, OPPFØLGING OG KOMMUNIKASJON

I tillegg til å følge opp angitte skranker og utfordringer med skader på planter, trekkes følgende tiltak fram som de viktigste:

• • Mer aktiv veiledning og oppfølging fra skogbruksetaten
• • Mer aktiv markedsføring og oppfølging fra skogbruksleder/virkeskjøper
• • Mer informasjon om fordelene med skogfond

Samarbeidet mellom aktørene rapporteres i hovedsak som godt, men det er potensiale for å gjøre dette bedre, blant annet med tidligere informasjon til kommunal myndighet om hogstplaner og mer samordnet bruk av kartinformasjon.

I tillegg til tiltakene som er nevnt ovenfor er det i gruppe­intervjuene foreslått å endre regelverk, ved å inkludere moms i kostnadsgrunnlaget for ikke momsregistrerte skogeiere, øke kravet til minste plantetall i bærekraftforskriften og øke nedre grense for skogfondavsetning.

KLARERE REGLER OG SKADEBEKJEMPELSE

Prosjektgruppen ser at problemet med manglende planting i kyststrøka er sammensatt. Det er ingen enkel løsning på dette, men det er likevel en del som kan gjøres av de ulike parter, stat, kommuner og organisasjonene/virkeskjøperne. Spesielt peker gruppen på:

• • Behov for klarere regler for å følge opp omdisponering til jordbruksformål/beite, som gjør det enklere å begrense fritak for foryngelsesplikt til de områder hvor ønsker om omdisponering er reelt.
• • Økt FoU­-innsats for å løse utfordringene med store snute­billeskader på foryngelsen. Problemet er stedvis svært stort og større enn vi ofte erfarer i skogstrøka.
• • Mer aktiv viltforvaltning som bidrar til å redusere beite­skadene fra hjort, der dette er et problem. Her har kommunene en viktig rolle i tillegg til rettighetshavere.
• • Økt bemanning i kommunene og organisasjonene for veiledning, salg, oppfølging og kontroll av foryngelses­arbeidet. Innsalg og oppfølging er arbeidskrevende og krever personellressurser, ikke minst i områder hvor det ikke er kultur for å denne type arbeid.

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 3