– Vi er inne i det farligste tiåret siden annen verdenskrig. Klimakrisen er den største omstillingen i menneskehetens historie. I tillegg er det krig i Europa og rivalisering mellom stormaktene. Dette fører til ny proteksjonisme og svekket styringsevne både nasjonalt og internasjonalt. Noe som leder oss inn i det rådville samfunnet.

Det sier Kai Eide på Norwegian Green Business Forum i Trondheim nylig. Eide er norsk diplomat med lang erfaring fra internasjonal sikker­hetspolitikk og krisehåndtering som arbeidsfelt både for Norge, FN og NATO. Og er i dag styreleder i norsk­-svensk salgsforbund.

STOR USIKKERHET PÅVIRKER KLIMASAMARBEIDET

Eide var invitert til forumet som er et samarbeid mellom Norge og Sverige og nå også Finland og som i år omfatter bioøkonomi både i skog­, jord­ og havsektoren. Han mener klimakrisen er den altoverskyggende viktigste utfordringen vi har, der bioøkono­mien skal spille sin rolle, og skogen og skogbruksnæringen har en viktig posisjon. Men han er bekymret for hvordan vi skal klare å få til et godt internasjonalt samarbeid for å løse krisen i dagens verdenssituasjon, som han opplever har mange flere usikkerhetsfaktorer enn han har sett tidligere. Eide går gjennom de viktigsteav disse faktorene, som han mener påvirker klimasamarbeidet. Det inklu­derer også forholdene både innad og mellom de ulike stormaktene.

KRIGEN I UKRAINA

Mest prekær er krigen og han starter med å vise hva vi faktisk opplever i Ukraina akkurat nå.

– I Ukraina har vi altså ni millioner flyktninger, syv millioner er internt fordrevne. 40 % fall i BNP i 2022. Vi står overfor en enorm oppbygging igjen. Industri, landbruk, infrastruk­tur er ødelagt

– og vi vet ikke hvor lenge dette skal vare, sier han opprørt.

For Europa ellers har det også fått konsekvenser som igjen påvirker klimaarbeidet

– blant annet at 40 prosent av EUs gassimport forsvant med den russiske invasjonen.

– Det har ført til kraftige prisøkninger og mer bruk av fossil energi på kort sikt, men det ser også ut til at det fører til mer satsing på grønn energi. Tysk økonomi har heldigvis ikke gått ned som først fryktet, noe vi skal være lykkelige for, for hvis Tyskland får problemer er det katastrofe for hele Europa. Tyskland er motoren for euro­peisk økonomi, og en strategisk og viktig partner for Norge, påpeker Eide.

Av konsekvenser på verdensbasis viser han at produksjonen og eksporten av landbruksvarer fra Ukraina har gått ned, over 50 % for hvete, men også andre kornsorter, solsikkeolje og mais. At europeisk produksjon av kunstgjødsel har gått ned med 70 % og at 30 % av jord­bruksarealet er ødelagt eller okku­pert.

– Så nå snakkes det om at Ukraina kan komme til å forby eksport av hvete. Da blir vi mer avhengige av andre produsenter og vi står overfor en alvorlig matvare­situasjon med globale konsekvenser, for hvor lenge? Det vet vi ikke, for vi vet ikke hvor lenge denne krigen varer, understreker han.

– VI GJORDE EN DRAMATISK FEIL

Eide som har sittet sentralt som diplomat og fulgt utviklingen tett gjennom flere tiår, prøver videre å forklare hvordan dette kunne skje. Han viser hvordan antall NATO­-land i Europa har blitt mange flere siden 1952. Så er han selvsagt enig i at de frigitte landene etter Sovjetunionens fall må få lov å velge selv. Men for­teller samtidig hvordan en samtale som hadde pågått i 20 år før Berlin­muren falt og Sovjetunionen kollapset, ble avbrutt, da dette skjedde. Og at Russland plutselig sluttet å bety noe.

– Jeg var i NATO på den tiden og vi brød oss plutselig ikke om å diskutere med russerne, de ble regnet som ubetydelige. Det var et dramatisk feilgrep som jeg mener har bidratt til Putins perspektiv dag. Jeg snakker ikke om å forstå, men om å se hans perspektiv, sier Eide. Han forteller så hvordan Russland ble sterkt svekket utover 90-­tallet og faktisk stod overfor en kollaps i 1998-­99

– en utvikling man greide å stoppe.

– Dette er bakteppet for at Putin med denne krigen vil gjenskape det russiske riket som stormakt, forhindre videre utvidelse av NATO og at rand­stater lykkes, oppsummerer han.

OPPNÅR DET MOTSATTE

Så peker Eide videre på hva Putin i stedet har oppnådd med å invadere Ukraina:

– Det han har oppnådd er et samlet Vesten, et samlet Ukraina, nye NATO­ medlemmer, omfattende sanksjoner, fått demonstrert det russiske forsvaretssvakhet, vist at det politiske og øko­nomiske systemet ikke fungerer, svak økonomi

– litt bedre enn ventet på grunn av energisalg til Kina, et nytt jernteppe i Europa og økende skepsis blant «venner». Kina og Russland har stor mistro til hverandre, selv om de er i et slags partnerskap. Russland er ikke lenger attraktivt som partner eller modell. Det er et uattraktivt og gammeldags prosjekt som må re­formeres. Selv hvis de skulle vinner krigen i Ukraina

– noe som ikke kommer til å skje

– så er ikke Russlandnoen trussel mot vårt demokrati. Putin har rett og slett satt sitt eget regimes overlevelse og Russlands fremtid i fare, konkluderer Eide.

HVA SKJER MED KRIGEN?

Så hvordan vil krigen slutte? Alle kriger havner på forhandlingsbordet før eller siden, med forhandlinger om territorium, men Eide tror ikke på noen kapitulasjon fra noen av sidene. Samtidig forteller han fra det ameri­kanske forsvarsdepartementet at det snakkes om å realitetsorientere presi­dent Volodymyr Zelenskyj i Ukraina

– at han ikke vil vinne tilbake alt territoriet

– at Krim er for vanskelig.

– Men slik det ser ut i dag er kon­flikten frosset. Det betyr en lenger krig, fare for opptrapping og frykt for at NATO blir involvert. Linjen blir stadig tynnere, men NATO har altså ikke per i dag deltatt i krigføringen i Ukraina, understreker han. Så viser han til en tenketank i USA som påpeker at den farligste utviklinger av krigen er en opptrapping og en uthaling.

RIVALISERING OG HEGEMONIKAMP

Et annet viktig moment i verdens­situasjonen i dag er rivaliseringen mellom USA og Kina.

Eide mener det nå pågår en hege­monikamp mellom stormaktene, fordi kampen om strategisk industri og ressurser stadig blir viktigere etter hvert som vi ser avhengigheten av olje og gass forsvinne. Og at det vil føre til mer regionalisering av produksjon og handel i USA, Europa og Kina. For dagens situasjon handler ikke bare om USA og Kina, men skaper også et større potensial for nye konflikter mellom USA og Europa.

– Derfor er Norge og Sverige viktig, når vi går fra just­in­time til just­in­case

– altså beredskap. Vi må ha beredskap! understreker han.

Eide bekymrer seg videre for hva en ubalanse mellom samarbeid og rivalisering kan få å bety for klima­krisen.

– Rivaliserer man på tekno­logi og handel, men skal samarbeide på miljø og klimaspørsmålet så blir det vanskelig, sier han.

UTFORDRINGER I KINESISK ØKONOMI OG ØKTE SPENNINGER I USA

Eide fortsetter med å vise hvilken situasjon Kina og USA står i.

– Kinas økonomi er kjempestor. Bare Huaweis forskningsbudsjett er på 20 milliarder dollar, like mye som tre norske for­svars budsjett. AliBaba har opptil 170 000 transaksjoner pr sekund. Og middelklassen vil i 2030 være på 500 millioner mennesker. Det speku­leres i om Kina er verdens største økonomi i 2050. Det var i fjor snakk om en vekst på 2,5 % i kinesisk øko­nomi, mens vi nå ser mot en oppgang på 5 % 2023. Men Kina sliter også, og det forventes en svakere vekst frem­over, der blant annet utenlandske selskaper er i tenkeboksen. Det er også konflikter i Sør­-Kinahavet, med Hong Kong og uigurene, sier Eide.

Samtidig er det økte spenninger i USA etter lang tids utfordringer.

– Forskjellene mellom fattige og rike har økt, raseskillepolitikken ligger der, og så er det demokratiet, som for to år siden virkelig ble satt under press, det er det fortsatt. Denne usta­biliteten i amerikansk poltikk er der, og vi vet ikke hva som hender frem­over. Også i flere andre land er demo­kratiet havnet under press den siste tiden. Mange peker på Kina og Russlands trussel mot demokratiet, men jeg vil påstå at den største trusselen mot vårt demokrati ligger i Vesten selv, og måten vi er i stand til å håndtere de utfordringene vi står overfor, mener Eide.

ØKT PROTEKSJONISME

I denne situasjonen ser vi en utvikling av økt proteksjonisme og Eide bekymrerseg for hva det kan føre til.

– Bidens «Inflation reduction Act», den store pakken med statssubsidier og skatte­lette til de som vil investere i USA, kom i august. Den kommer jo av at Kina i dag disponerer for 77 % av verdens batteriproduksjon og har kontroll over alle komponenter som trengs

– hele verdikjeden, inkludert sjeldne mineraler fra ulike land. Kina har et strategisk overtak her. USA står bare for 6 %. Biden vil med dette fremme amerikansk produksjon av grønn energi og el­biler, og det er bra. Men det påvirker også USAs forhold til Europa. Nå trekkes både kapital, arbeidsplasser og invester­inger fra Europa til USA. Det merkes allerede,

– North Boat, BMW og Volskwagen har allerede sagt at de vurderer å flytte investeringer til USA. I denne situasjonen må norske bedrifter treffe beslutninger innen kort tid, advarer han. Eide mener dette er grunnleggende proteksjon­istisk politikk som kan få store konsekvenser avhengig av hvordan Europa vil reagere.

– I Europa regi­strer vi nå at både Kina og USA stenger sitt hus og beskytter seg, mens Europa er åpent. Det diskuteres nå hvordan Europa bør respondere

– skal vi gjøre det samme, eller skal vi gå inn for handelsavtaler? Men det er en del humper i veien skal vi for­handle fram nye handelsavtaler med USA og Kina. Det vil i så fall ta tid. Og jeg tror vi tvinges inn i en mer proteksjonistisk verden. Vil det bety slutten på frihandelsæraen? Det vil i så fall føre til høyere priser, lavere innovasjon og svakere vekst, sier Eide.

EN NY VERDENSORDEN?

Eide peker på hvordan vi alltid søker etter en orden

– en verdensorden som består av stater og institusjoner og er regelorientert. Slik har det alltid vært, men at nå er det er en rekke andre krefter som skaper usikkerhet og gjør det vanskeligere for de som forsøker å skape denne ordenen. Han viser eksempler:

– Vi merket hva et skip som blok­kerte Suez­kanalen førte til. Og korona-­effektene på verdenshandelen som førte til nedstengninger av store bedrifter, og at Shanghai ble lukket og verdikjedene ble brutt. Og vi ble plutselig klar over at globaliseringen hadde problemer og kunne ikke stole på at verdikjeden ble ivaretatt. Videre skaper digitaliseringen økende sår­barhet, med både dataangrep og en kunnskapskløft mellom de som be­hersker den og de som ikke gjør det. Mitt barnebarn begynte på skolen nå og det sies at 50 % av disse første­klassingene vil gå inn i jobber som ikke eksisterer i dag. Så kraftig for­andrer samfunnet seg og det skaper usikkerhet. I tillegg vil flere flyktning­kriser komme. Og så har vi fake­news og konspirasjonsteorier. Vi over­svømmes daglig i så stor grad at vi ikke merker det lenger. Det gjør at vi ikke lenger er sikre på hva som er sant. Det forsterker polariseringen av det politiske terrenget som iblant gjør oss nesten handlingslammet i enkelte spørsmål, påpeker Eide.

VI MÅ MOTARBEIDE DISSE KREFTENE

Derfor må vi forsøke å motarbeide alle disse destruktive kreftene vi står overfor som vil påvirke verden det neste tiåret, mener Eide og viser til tre oppgaver vi må fokusere på.

– Vi må bremse den økonomiske og sosiale ulikheten for å sikre folke­lig tilslutning til nødvendig omstil­ling. Vi må gjøre noe med rivaliser­ingen mellom stormaktene og få til en blanding av rivalisering og sam­arbeid og vi må gjenskape tilliten til vitenskapen.

Og grunnen er helt klar: den globale klimakrisen. Vi makter ikke klima­utfordringene hvis vi ikke får til dette, sier Eide innstendig og viser til utvik­lingen i de globale klimautslippene på landsbasis der stormaktene USA og Kina står for nesten halv parten til sammen, hhv 15 % og 30 %.

– Derfor må vi få til et samarbeid mellom stor­maktene, sier han og viser til FNs klimapanels varsler de siste årene: «Vi står overfor den største utford­ringen i menneskehetens historie.» I 2018: «Selv 1,5 grads oppvarming fører til om fattende endringer av samfunnene». I 2022: «På vei til 2,7 graders økning i 2100».

– Samtidig øker kullproduksjonen i India med 6–7 % årlig mot 2026 og Kinas gikk opp 9 % i fjor. Men heldig­vis øker også de grønne investeringene dramatisk

– med 1000 milliarder dollar i 2022. Det er et vendepunkt. Så mye har det aldri vært. Så må vi sørge for at vi får overført penger og kompetanse til disse «emerging economies» så ikke Kina, USA og Europa i sin vekst nå velger fossile veier. For det vil koste oss enormt, understreker Eide.

LILLE NORGE I DEN STORE SAMMENHENGEN

Så hvilke utfordringer står vi overfor i Norge?

– Vi trenger et samlet land­slag av samfunnsbyggere. Det tar tid. Vi skal skape 250 000 arbeidsplasser i privat sektor innen 2030. Til sammen­likning økte vi med 150 000 fra 2009 til 2019. Vi skal bevege oss fra pro­duksjon av fossil energi til grønn energi. Vi har et virkemiddelapparat som ikke henger godt nok sammen

– det er fragmentert og underfinan­siert og vi trenger en bedre samling av politikk, næringsliv og forskning. Den politiske debatten om denne utfordringen er både forvirende og splittende. Ja, lokomotivene er i gang, men hva med underskogen? Konkurransen er steinhard om både kapital, kompetanse og teknologi, viser Eide og harselerer litt med ambisjonene våre.

– Norge sier vi skal bli verdensledende på havvind. I Europa i dag er det 6000 slike møller og Norge har to. Skal vi klare å få gjennom den kraftanstrengelsen regjeringen snakker om, må vi styrke forvaltningen, så vi får behandlet søknader og får gjennom prosessene. Og dette må på plass raskt, påpeker han.

TROR PÅ NORSK-SVENSK SAMARBEID

Som styreleder i Norsk­-Svensk Handelskammer mener Eide vi trenger et tettere samarbeid mellom de to landene. Og det er ting på gang. Han kan fortelle at nå samles 15 svenske og 15 norske industriledere fra store selskap for å få til dette.

– Og de er utålmodige, de ønsker konkrete prosjekter. Og timingen er riktig. Vi har en sikkerhetspolitisk situasjon

– Sverige og Finland går nå inn i NATO. Da trenger vi først og fremst en infrastruktur som bringer oss nærmere, den er dårlig og mye er fra 50-­tallet. Og vi må samarbeide enda tettere om energispørsmål, og et knippe andre viktige saker. Visjonen, sakene og den politiske viljen er der og næringslivet er med. Vi må gripe den anledningen nå. Nu kør vi, avslutter Eide som inspirasjon til samarbeid foran den norsk­svenske forsamlingen av bioøkonomiaktører, både innenfor jordbruk, skogbruk og havbruk.

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 3