Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima har også vært med i utarbeidelsen av både den nye FSC-standarden, og den nye PEFC-standarden som nå trer i kraft 1. mars. Til Norsk Skogbruk sier han at han er glad for at PEFC er blitt forbedret, men han syns ennå ikke den er bra nok.

Du kan lese hele saken i Norsk Skogbruk nr 2 her

– Det er mange ting vi ville gjort bedre, men vi opplever også at de som har deltatt fra skogsiden har lyttet og skjerpet kravene, kom­menterer Steel. Han er blant annet bekymret for markberedning og gjødsling. Og så er det nøkkelbio­topene.

– Før var størrelsesgrensen for eiendommer som måtte sette av 5 % av arealene på 10 000 dekar, nå er den heldigvis senket il 1500 dekar, men kravet burde gjelde alle, mener Steel og viser til FSC­-standarden som krever hele 10 % på alle eiendommer.

Han er også glad for at FSC har total­forbud mot utenlandske treslag og et stramt regime for utplanting av norsk gran utenfor utbredelsesområdet. Og dessuten mer flerbrukshensyn i skogen og tydeligere dokumentasjonskrav.

– Det må alltid gjøres avveininger i skogen fordi skog er variert og ikke firkanta, men i PEFC­-standarden er ikke vurderingene som gjøres der og da, etterprøvbare. Mens i FSC må du dokumentere om du skal gjøre unn­tak fra hovedreglene og dermed blir det kontrollerbart, påpeker han. Steel ønsker seg i hvert fall like mye FSC­-sertifisert areal i Norge som i Sverige. Der er 50 % av arealet under FSC.

– Det viktigste er at vi kan få litt konkurranse på miljøhensyn. Alle skryter av å være sertifisert, men det er en selvfølge og det fins ingen nyanser. Det er viktig å få et insentiv til å drive dynamikken fremover, og FSC fører med seg mer miljøhensyn, og tømmer fra slike skoger bør derfor kunne ha en høyere pris, under­streker han.

Du kan lese hele saken i Norsk Skogbruk nr 2 her