Den store forskjellen for deg som har PEFC og vil dobbeltsertifiseres er 10 %-kravet. For deg som allerede er FSC-sertifisert er det små endringer med det nye systemet.

Du kan lese hele saken i Norsk Skogbruk nr 2 hr

Det mener Erling Bergsaker i Norskog. Han har lang erfaring med FSC­-systemet etter at Norskog har hatt FSC­-sertifikat siden 2011. Men han har også vært med i arbeids gruppene for begge sertifiseringssystemene som nå står i ny drakt i våres.

MER AKTIV SKOGEIER

Bergsaker syns forskjellene mellom sertifiseringsordningene har blitt annerledes etter de nye standardene.

– Men hovedforskjellen er at FSC­-ordningen krever en mer aktiv skog­eier, fordi det krever mer dokumen­tasjon på eiendomsnivå. Der er det en forskjell som må komme fram, når man markedsfører ordningen, mener han. – Og så har det tidligere vært forskjeller på kantsoner, men i den nye standarden er ikke dette merkbart lenge, så det vil vi ikke vektlegge, legger han til.

BEVARINGSNETTVERK

Den store forskjellen er imidlertid kravet til bevaringsnettverk.

– Dette er et FSC-­begrep, men er det samme som biologisk viktige områder i PEFC­-standarden. FCS krever 10 % bevaring på hver enkelt eiendom. Det er primært nøkkelbiotoper – registrert etter MiS­-metoden, men også reservater eller annet vern hvis du har det på eien­dommen din. Resten plukkes ut etter HCV-­systemet (se faktarute) og en liste med kriterier. Den er ganske lang og det bra, for da har skogeier større valgfrihet, forklarer Bergsaker. Han ser ofte at en del miljøverdier fins i utilgjengelige områder. Da er det greit å plassere bevaringen der, noe som er bra både for miljøet og for skogeier.

– Men det er bare fem av de 10 prosentene som skal avsettes til ikke­hogst. De andre fem prosentene kan drives, men mer skånsomt i form av forsiktig lukket hogst på en måte som ikke svekker verneverdien, forklarer Bergsaker. For PEFC-­sertifiserte er kravet 5 % ikke­hogst og ikke arealkrav til lukket hogst, men med den nye standarden blir det også her en sterk oppfordring til å øke den andelen.

– Det er en klar føring til å øke andelen lukket hogst i PEFC, og det budskapet har næringen tatt. Jeg opp­ lever at det følges ganske godt opp nå. Flere andelslag og Nortømmer har blant annet kurs. Jeg tror man har forstått at man har levert litt dårlig på tilbudet om lukka hogst rett og slett. Men man har nok også hatt litt dårlige erfaringer tidligere, fordi man ikke visste nok. Kanskje prøvde på feil steder og gjorde det på feil måte, undrer Bergsaker.

LITEN FORSKJELL MELLOM NYTT OG GAMMELT

Bergsaker tror ikke skogeiere som allerede har FSC­-sertifikat vil merke så stor forskjell med den nye standar­den.

– Det er ikke så store endringer på ny og gammel FSC. Den nye er litt mer presis på markberedning. Men de 5+5 prosentene er ikke nytt. Dette har skogeierne allerede satt av. Forskjellen er at nå skal det brukes biolog i prosessen. Det var det ikke krav om før. Men det er jeg ikke redd for. Arbeidet som er gjort tidligere har vært grundig, så det vil nok ikke ut­gjøre noen forskjell, mener Bergsaker. Siste større forskjell er hensynet til samer. Det er strengere i FSC enn i PEFC.

– FSC har spesielle regler og krav til dialog og godkjenning der samer har beiterettigheter

– altså i Trøndelag og nordover. Kravet er imidlertid å ha dialog. Så har samene innsigelsesrett mot alle større inngrep, og det er i så fall konflikter skogeier plikter å håndtere. Men det er laget systemer for å håndtere slik uenighet gjennom megling, forteller han. PEFC er dessuten også blitt tydeligere på samenes rettigheter i den nye standarden nå, – et tegn i tiden etter høyesterett ga samene medhold mot vindmøllene på Fosen?