Som reinspikka papirselskap i 2008 var utsiktene ikke så gode for UPM i 2008. Men målrettete strategiske valg har transformert selskapet fra et skog- og papirforetak til et bioøkonomiselskap, og driftsresultatet er doblet. Biodrivstoff har vært et av satsingsområdene. UPM var Finlands Norske Skog. I 2008 kom 80% av salget fra papir og selskapet kalte seg et skogkonsern. I 2016 kommer nesten 60% av salget fra andre produkter og UPM kaller seg i dag et Biofore-selskap. Å skifte image fra skog til et grønt bioøkonomi- og miljøselskap har vært en målrettet og lønnsom endring. I praksis sett har UPM gjort mange investeringer i miljøtiltak i tillegg til store investeringer i andre produkter enn papir.
INVESTERINGER OG GRØNT IMAGE
– De siste årene har vi investert i spesialpa- pir i Kina og i Raflatac-produksjon i USA og Polen (selvklebende etiketter). I Finland har vi økt kapasiteten på alle våre cellulosean- legg og i finérproduksjonen. Dessuten har vi investert i det nye biodrivstoffanlegget i Lappeenranta som åpnet i 2015. Med dette har vi investert i alle produktene våre med markedsvekst. Den ligger på mellom 1% og 4% for alle produkter unntatt grafisk papir som har en nedgang på 4%, forteller Marko Janhunen i UPMs bioraffineri-avdeling. Han påpeker at mange investeringer har ført til miljøforbedringer for å øke UPMs grønne omdømme. – Det gir andre muligheter å bli sett på som et bioøkonomiselskap. Trenden blant investorer er å være miljøbevisste og mange fond investerer bare i selskaper som kan vise at de ivaretar mil- jøet. For eksempel er det norske oljefondet UPMs største investor med 5% eierskap. Sammen med 25% andre av våre eiere, er disse klassifisert som bærekraftige investorer. Slik påvirker bærekraftstrategien våre investeringer, viser Janhunen.
ALLOLJE FOR DE FÅ
Og en av ny-investeringene er altså biodieselproduksjon av tallolje i Lappeenranta. Maiju Helin fra UPMs bioraffineri-avdeling på hovedkontoret har jobbet mye med de politiske forutsetningene og gjorde i 2006 masteroppgave på fornybar diesel som viste gode resultater for slik produksjon. Det ble avgjørende for at UPM gjorde biodrivstoff til et av selskapets nye satsingsområder, og Helin har jobbet i UPM med temaet siden. – Investeringsbeslutningen ble gjort i 2012, og tre år og 179 millioner Euro senere sto anlegget klart. Idéen var å hydrogenbehandle talloljen fra celluloseindustrien og
produsere fornybar diesel. Tallolje er imid- lertid et begrenset råmateriale på verdensbasis. Trær inneholder bare noen prosent og derfor blir mengden med talloljerester fra celluloseproduksjonen like liten. Omkring halvparten av talloljen vi bruker, henter vi fra egen produksjon, resten fra det åpne markedet. Fordelen vår er at vi kan bruke alle kvaliteter, mens andre som destillerer tallolje til andre produkter, bare kan benytte den av best kvalitet. Kvaliteten avhenger av mange faktorer, blant annet treslag, når på året trærne hogges og været. I Lappeenranta går både gran, furu og bjørk i cellulo- seanlegget og alle treslagene avgir tallolje. På verdensmarkedet går de finere kvalite- tene i stor grad til destillering i Skandinavia og Russland, mens en god del av talloljen som fremstilles i USA og Kanada brennes. Det er synd, når man egentlig kan produsere noe nyttig av det, mener Helin.
VIL UTVIDE PÅ SKOGSRÅSTOFF
Mengden tallolje på verdensbasis er begren- set. Janhunen forteller: – Prisen på råstoffet har sunket siden vi kom i markedet i 2015, men vi har ikke kommet over noe mer råmateriale som ikke er i bruk, selv det som brennes, brukes energimessig. UPM setter ikke opp et anlegg til a la Lappeenranta, som bare er talloljebasert, men dette anlegget er en logisk inngang til biodrivstoffmarkedet, siden vi kjenner råstoffet godt. Hvis vi skal utvide innenfor biodrivstoff nå, ser vi derfor etter andre råstoff og andre tekno- logier, forteller han og viser til at skogsråstoff er nærliggende. – Ja, vi forsker på dette. Og vi tror det blir lønnsomt. Store fremsteg er gjort siden Neste og StoraEnso konkluderte med at dette ble for dyrt for fem år siden. Det gjelder både fornybar diesel, men også annen generasjons lignocellulosisk bioetanol som kan blandes i bensin, understreker han.
Les mer om finsk biodrivstoffsatsing og skogindustri i Norsk Skogbruk nr 4.
