Ved innsjøen Saimaa i Lappeenranta, 230 km nord-øst for Helsinki ligger UPMs største skogindustrianlegg. Her fløtes fortsatt noe av tømmeret til kai, og anlegget bruker årlig fem millioner m3 virke. Dette går på saga, til cellulose, energi og nå også biodrivstoff.
Det begynte med at noen driftige folk statet å produserer trespoler til garn i 1896. Etter hvert så man at en produksjon med 80-90% restprodukter ikke ga så god utnyttelse av råstoffet. Resultatet ble kjemisk celluloseindustri. Og derfra har det ballet på seg på dette industriområdet. – I dag blir restene fra denne celluloseproduksjonen til biodrivstoff, på samme delen av området der trespolefabrikken startet opp. Prosess og konsollrom ligger i det gamle teglsteinshuset fra 1800-tallet sammen med laboratoriene. Og vi utnytter hele stokken til ulike produkter her på UPMs i dag såkalte bioraffineri, forteller teknologidirektør, Jaakko Nousiainen.
Les mer i Norsk Skogbruk nr 4.
Les også: UPM og VTT – Politikerne avgjør (biodrivstoffutviklingen)
