I begynnelsen av høstsemesteret startet flere av klassene på Evenstad opp med problembasert læring som undervisningsform. Dette betyr færre forelesninger og mer selvstendig arbeid. Dette skaper mer engasjement i klassen og selvstendige studenter, men også utfordringer.

Problembasert læring går ut på at studentene blir delt inn i grupper og selv skal skrive en oppgave innenfor det tildelte temaet man har i faget. Studentene snakker sammen i gruppen og finner ut hvilke punkter som er viktig å ha med i oppgaven. De finner en framgangsmåte for hvordan man skal løse den, samtidig som man har en eller flere timer i uka der man kan få veiledning av foreleseren. Kort fortalt betyr dette at studentene selv har mye mer ansvar for hva de lærer innenfor et fag. لعبة بوكر حقيقية Dermed mener jeg at det fort kan være viktige ting som studentene går glipp av i oppgaven, samtidig som det også er gode muligheter for å finne viktige punkter og framgangsmåter som man ellers ikke hadde lært ved å vanlige forelesninger som undervisningsform.

Fordelen med problembasert læring er at man skaper selvstendige studenter som blir gode til å tenke ut løsninger på egen hånd uten for mye hjelp av foreleser. Ved å studere på denne måten blir man også bedre til å tenke kritisk og vurdere informasjonen man finner. لعب البوكر على الانترنت Jeg mener også at man blir flinkere til å kommunisere med sine medstudenter, fordi man må diskutere for å komme fram til den beste måten å løse en oppgave på. Ved økt kommunikasjon har  jeg selv som student opplevd økt engasjement i klassen og flere av studentene har også kommet med mange gode innspill jeg har lært mye av.

Som skrevet i avsnittet over har problembasert læring mange fordeler, men hvor godt har det egentlig fungert sammenlignet med å bruke forelesninger? Det jeg har savnet i denne perioden er at vi som studenter først og fremst får tildelt mer konkrete problemstillinger av foreleser, for å få et tydelig bilde av hva det er vi skal finne ut av. العب بلاك جاك اون لاين Jeg tror også det hadde vært en fordel med et par forelesninger før vi satte oss ned i grupper. På denne måten har alle litt mer kunnskap om temaet tidlig i prosessen og dermed kommer vi raskere i gang med gode diskusjoner som kan danne et godt grunnlag for oppgaven. En annen utfordring med problembasert læring i grupper er arbeidsfordelingen innad i gruppen. Vi hadde ulike roller i gruppen som vi rullerte på, men ofte endte det med at den «flinkeste» i gruppen gjorde mest. En måte å løse dette på mener jeg vil være at man sørger for at alle har konkrete mål for hva de skal gjøre på oppgaven, og store nok mål, ellers ender det fort med at noen gjør både lite og dårlig arbeid. •

Les flere aktuelle saker om skogbruk i Norsk Skogbruk nr 1.