Ikke langt fra NTNU på Gjøvik finner vi et annet av klyngens medlemmer: Hunton med sin gamle, ærverdige platefabrikk omtrent midt i sentrum av Gjøvik og sin nye treisolasjonsfabrikk noen kilometer lenger vest. HR-sjef Tore Bergsveen forteller om et særdeles godt år i 2020.
Et godt 2020 er jo gjengs for mange bedrifter som leverte materialer til alle hjemmesnekrerne i koronaåret. For Huntun resulterte året i at selskapet økte sin omsetning med nesten 70 millioner kroner og passerte den magiske 500-millionersgrensa med god margin. – Vi endte opp med 525 millioner omsetning, det var en skikkelig milepæl som vi har jobbet mot i flere år. De siste ti årene har vi merket en økt etterspørsel etter trebaserte byggematerialer, og mange velger også lokale norske produsenter. Det er vi enormt takknemlige for, sier han.
ERFARENT KLYNGEMEDLEM I Hunton hadde man erfaring fra klyngesamarbeid allerede før Norwegian Wood Cluster kom på banen, som medlemmer i NCE Raufoss. – Vi er fortsatt med der, men vi fikk aksept for være «hvilende medlemmer» da vi ble med i «wood-clusteret». Organisasjonen vår er ikke så stor, så vi måtte prioritere og bruke kreftene på det. Nå ser vi at NWC vil gi oss et ytterligere løft, sier Bergsveen. – Da vi gikk inn i wood-clusteret var det med bakgrunn i den erfaringen vi hadde fra Raufoss. Bedriftene der er også konkurrenter, flere av dem leverer aluminium til de samme bilprodusentene. Men likevel samarbeider de mye. Personlig har jeg aldri vært redd for å dele. Forestia er jo en konkurrent til oss som også lager plater av flis, men jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal dele hvordan vi tenker og jobber. Jeg tror at vi har en del å lære av dem og de har en del å lære av oss. Og så har vi mye å lære av Moelvensystemet, det skulle bare mangle om ikke vi kunne se det. Men jeg tror også de kan lære noe av oss. Å dele erfaringer og jobbe sammen i prosjekter tror jeg er nøkkelen for at vi skal kunne øke kompetansen og anvendelsen av tre i bygg, sier Bergsveen. Han forklarer veksten i Hunton med flere forhold: – Vi har vært flinke, men vi har også medvind. Det er en trend for det grønne skiftet. Og så har arbeidet i wood-clusteret hjulpet oss, sier han. Han nevner samarbeidet med Boligpartner som et eksempel på det: – Vi jobber tettere med Boligpartner nå. De handlet ikke mye av oss før klyngesamarbeidet begynte. Det skyldtes at forhold ved logistikken og salgsprosedyrene våre ikke klaffet helt for dem. Men nå har vi funnet fram til løsninger på det, sier han.
«Neste nivå er at vi får til flere reelle utviklingsprosjekter sammen, det er en viktig suksessfaktor for 2021.»
PRAKSIS MØTER FORSKNING – Jeg tror at når det kommer til utvikling, digitalisering og kompetanseutvikling har bedriftene i klyngen fellesnevnere. Det er mye voksne folk med mye realkompetanse, men med liten formell kompetanse og liten erfaring med å drive kunnskapsbasert utvikling. Praktisk prosjektledelse, å lage nye linjer og nye maskiner er de ganske gode på. Men å koble forskningen inn på det, har vi jo ikke gjort i noen særlig grad. Vi har en felles utfordring i å lære oss det og stole på det, forteller Bergsveen og innrømmer at møtet med forskningen var en liten kulturkrasj. – Det ble fryktelig mye snakk om doktorgrader en stund, og mange av bedriftene slet med å se poenget i det. Det ble ikke praksisnært nok. Men så har NTNU justert seg litt og vi har fått høyere kompetanse og utviklet oss mye. Vi trenger både fagbrevene og det praksisnære som klynga nå har begynt å tilby sammen med fylkeskommunen, samtidig som vi trenger forskning og næringsrettede doktorgrader for å utvikle vår ekspertise sammen med fagfolkene. Vi må klare å se sammenhengen og nytten, og det tror jeg klynga er i ferd med å nærme seg nå, sier han.
GRYENDE PROSJEKTSAMARBEID Bergsveen tar over ledelsen i faggruppa for kompetanseutvikling i NWC etter Kristine Nore i april. Og han forteller at under alle faggruppene er det etablert undergrupper som konsentrerer seg om hver sine spesifikke tema. Ansatte i medlemsbedriftene kan koble seg på der det er relevant for dem. – Det er i disse gruppene jeg ser at det er potensiale for å få i gang prosjekter – når folk blir kjent og begynner å diskutere løsninger. Jeg føler at vi i 2020 lyktes med å få opp underskogen i gruppene og få med flere engasjerte i mange bedrifter. Neste nivå er at vi får til flere reelle utviklingsprosjekter sammen, det er en viktig suksessfaktor for 2021. Men det tar tid. Alle som har jobbet med klynger sier at det tar tid å stole såpass på hverandre at man begynner å dele reelt og at man ser nytten i å kunne kjøre flere bedrifter og forskningsinstitusjoner sammen i et prosjekt. Vi var nok litt vel utålmodige i starten og tenkte at dette skal vi få til fortere, men folk som har jobbet med klynger i mange år sier at vi har helt vanlig fart. Og at vi fikk Arenastatus dokumenterer vel det, sier Bergsveen. •