Blir det som følge av den sirkulære tankegangen kamp om treavfallet som råstoff i framtiden? Hvilken klimapåvirkning vil den sirkulære bruken ha, og hvordan vil skog og bioenergisektoren påvirkes?

Dette er spørsmål som CircWood­prosjektet jobber med og som pro­sjektleder Lone Ross, som også er forskningssjef og avdelingsleder for avdelingen for treteknologi på Nibio, presenterte på Bioenergidagene. Forskningsprosjektet CircWood er en integrert del av Grønn plattform­prosjektet SirkTre.

MYE TREAVFALL

Av en total avfallsmengde på 12,2 millioner tonn i 2019 har SSB regis­trert at 815 000 tonn er treavfall. En betydelig andel altså. 36 prosent av treavfallet kommer fra husholdninger. Og det meste blir brent. Tallene fra 2019 viser at bare snaue 7 prosent gikk til materialgjenvinning. Skal vi nå EUs mål om 65 prosent material­gjenvinning av husholdningsavfall innen 2035, må også gjenvinningen av treavfallet opp.

– Kaskadebruk av tre, det at vi kan bruke trevirket mange ganger, er en effektiv utnyttelse av materialet og gjør at vi holder karbonet i treet lengst mulig. Og hvordan treavfallet skal brukes legger føringer for hvor­dan det bør sorteres. Skal det brukes til biokull har det egne kvalitetskrite­rier, det samme hvis det skal brukes til plater, og så videre, sa hun.

MER KAN GJENVINNE

SI samarbeid med en masterstudent har prosjektet fått laget en sorterings­guide og foretatt plukkanalyser av treavfall innlevert på seks ulike gjen­vinningsstasjoner på Østlandet.

– Dette ga bare et øyeblikksbilde, vi har ikke gjort en bred undersøkelse gjennom året og heller ikke sett spesi­fikt på avfall med ulik opprinnelse, som husholdningsavfall, avfall fra bygg og anlegg og fra tjenesteytende næring og industri. Det er ganske mye arbeid igjen for å få en større oversikt over kvaliteten, sa hun.

Men konklusjonen fra plukkanaly­sene er at det er potensiale for en eller annen form for ombruk eller materi­algjenvinning av nesten halvparten av treavfallet.

En annen konklusjon fra prosjektet så langt er at det beste er å ta vare på og sortere treavfallet der det oppstår.

HVA SKJER FRAMOVER?

– Status til avfallsfraksjonene når det gjelder mengde, kvalitet og lokalisering er avgjørende når man skal se på det helhetlige bildet, og vurdere dette tre­avfallet med tanke på hvem mottakerne kan være. Og vi må se på hva som kommer i framtiden. Vi har en byg­ningsmasse som etter hvert ender sin levetid

– bygningene blir revet eller bygget om. Det er et potensiale for tre­avfall som kommer ut av dette fram­over, og det å modellere på dette er viktig for å være opplyst om hva man har i vente. Det gjelder også å legge strategier for sortering etter hva slutt­produktet skal være, sa Lone Ross.

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.