Biokull, organisk materiale forkullet gjennom en pyrolyseprosess, har mange bruksområder, men foreløpig liten betalingsvillig etterspørsel. På Bioenergidagene ble to nye muligheter presentert.

Biokull kan som kjent brukes som erstatning for fossilt kull i industrien og som jordforbedringsmiddel eller fôrtilsetning i jordbruket. Det har også en del andre mulige anvendelser, som blant annet tilsetning i betong og til rensing av forurenset jord og vann.

For industrien er fortsatt det fossile kullet rimeligere, med mer kjent kva­litet og sikrere leveranser. Og for jordbruket er det et stykke fram til at den gode effekten kullet har på jord­struktur og næringsinnhold utløser betalingsvilje for å pløye det ned i matjorda.

ENKEL OG EFFEKTIV KARBONLAGRING

– Potensialet for biokull innenfor ver­diskapning, sysselsetting, ressursut­nyttelse, materialgjenvinning og ikke minst utslippsreduksjoner i form av karbonfangst og substitusjon er stort, men fortsatt urealisert, sa Alexandra Rassat fra Norsk Biokullnettverk da hun innledet denne sesjonen på Bio­energidagene.

Her ble to muligheter for et kar­bonkvotemarked presentert. For fak­tum er at når biokullet graves ned i jorda, blir det aller meste liggende der i hundrevis av år. Og når dette er kull som kommer fra organisk materiale som nylig har hentet sitt karbon i form av CO2 fra atmosfæren, blir denne karbonfangst­ og lagringsme­kanismen en karbonnegativ prosess. Det er jo akkurat det vi trenger. Men hvem skal betale for dette?

SERTIFIKATSALG

Paul Ferguson i firmaet Accend jobber med rådgivning, livssyklusanalyser, CO2­sertifikater og klimaregnskap.

– Den tjenesten vi tilbyr er en kom­binasjon av LCA-­analyse, for å finne ut hvor mye netto karbon det er igjen i biokullet kundene har produsert, og å hjelpe dem med å markedsføre og selge sertifikat for det, sa Ferguson. Han mente på bakgrunn av samarbeid med aktører i Nord-­Amerika, at det frivillige karbonkvotemarkedet kom­mer til å ha en viktig rolle for biokull framover. Både fordi det gir en inn­tekt, innebærer en diversifisering, i den forstand at man får to inntekts­strømmer istedenfor en, og fordi det trekker oppmerksomhet til bransjen.

– Mange av prosjektene for å nå 1,5-gradersmålet er ikke økonomisk bærekraftige på egenhånd, de krever en form for ekstern finansiering, sa han og fortalte at det rundt 2019 begynte å dukke opp markedsplasser for å finansiere karbonfangst. Og etterspørselen er økende.

BEDRE RESULTATER I BÆREKRAFTSRAPPORTERINGEN

–Det startet med stor interesse fra teknologiselskaper, banker og forsik­ring

– selskaper som har penger, men relativt sett lite karbonfotavtrykk. Men nå begynner markedet å dra seg mer mot industri som faktisk har et betydelig eget CO2­-fotavtrykk

– som logistikk, tekstilindustri, gjødselsin­dustri, og andre, fortalte han.

Sertifikatene kan brukes når bedrift­ene skal rapportere på bærekraft og CO2­utslipp. Det er alle europeiske børsnoterte selskaper nå forpliktet til å gjøre. Og om selskap som selv ønsker å være karbonnøytrale har underleverandører som ikke er det, kan slike sertifikater kompensere for det. Ferguson fortalte at ordningen har hatt en sterk vekst.

– Det ligger en enorm udekket etterspørsel her, og det gjenspeiles i prisen, opplyste han.

UNNGÅR DOBBELTTELLING

For en biokullprodusent er det netto­fangst av CO2 som gir sertifikatet. Alle utslipp under produksjon og transport blir trukket fra. Kravet for å selge sertifikater er at biokullet blir brukt i jord. Og den som faktisk har brukt kullet i jorda, har gitt fra seg muligheten til å påberope seg karbon­nøytralitet for dette tiltaket siden denne muligheten er «brukt opp» av de som kjøpte sertifikatet.

– Det skal ikke være noen dobbelttelling av effekten her, understreket Ferguson.

Og jordeieren vil jo likevel sitte igjen med effekten biokullet har på nærings­balansen og mikrobelivet i jorda.

TILBUD TIL FORBRUKEREN

I samme seanse på Bioenergidagene ble det presentert et lignende prosjekt rettet mot forbrukere. Det er Bjørnulf Tveit Benestad som har opprettet sel­skapet Norsk Karbonlagring. Her kan privatpersoner med dårlig samvittig­het for eget forbruk selv være med å betale for karbonlagring i jord, spesielt gjennom biokull. Og i dette prosjektet betaler ikke forbrukeren for allerede produsert biokull, men det blir en bestilling av ny produksjon. Benestad opplyste at de kommer til å tilby kullet ekstremt billig til landbruket til å begynne med.

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.