Usikkerhet og ubalanse i markedet preget 2020 og tømmerkjøpernes beskjeder til skogeierne vekslet raskt mellom at nå lønner det seg å tynne og at nå vil industrien ha mer sagtømmer. At det ikke ble noen ny avvirkningsrekord er ikke så rart.

Tømmerprisene var på vei utforbakke da vi gikk inn i 2020, og sagbrukene hadde fulle lagre. Så kom koronaen, og nordmenn flest tok hammer og sag i egne hender og fikk pusset opp og snekret den terrassen de så lenge hadde tenkt å få seg. Trelasta gikk unna, sagtømmerprisen økte. Samtidig hadde stormfellinger og barkbilleutbrudd i Mellom-Europa ført til enorme mengder massevirke på markedet, og etterspørselen etter den delen av treet sank som en stein. Regjeringens koronapakker har hatt som mål å hjelpe der maskinene ikke hadde oppdrag, og dette gjorde at det likevel var aktuelt å sette i gang tynningsdrifter. I tillegg kommer de naturgitte driftsforholdene. En bløt høst gjorde at mange aktuelle drifter måtte utsettes. Kort og godt en noe uoversiktlig situasjon.

Ifølge tallene fra Landbruksdirektoratet ble det målt inn 10,36 millioner kubikkmeter i 2020, 820 000 kubikkmeter mindre enn i rekordåret 2019. Vi skal fem år tilbake før vi finner like avvirkningstall. Avvirkningen var lavere i 2020 enn året før i alle årets måneder bortsett fra mars, september og desember.

For å kunne sammenligne avvirkningen i de enkelte fylkene, har vi gitt fylkessammenslåingen tilbakevirkende kraft i diagrammet til over. Innlandet sto for 40 prosent av avvirkningen i 2020 og Oslo og Viken hadde 25 prosent. Glommen Mjøsen kjøpte 3,1 millioner kubikkmeter og er største tømmerkjøper foran Viken skog med 2,1 millioner kubikk.

Glommen Mjøsen skog eier i tillegg datterselskapet Glommen Skog AS som omsatte 330 000 kubikkmeter. Viken Skog og AT Skog har sammen datterselskapet SB Skog som omsatte nesten 930 000 kubikkmeter. Det var nedgang i volumene for alle kjøperne unntatt AT Skog, og der kan økningen tilskrives fusjonen med Vestskog. •

Les flere aktuelle saker om skogbruk i Norsk Skogbruk nr 1.