Stedstilpasset skogbruk er langt fra noe nytt begrep for en skogbruker, og gammelt nytt i Skogselskapssammenheng. Men det er nå blitt enda viktigere å kunne ta i bruk alle verktøyene i kassa og tilpasse seg til de lokale forholdene på stedet, for å sikre en robust framtidsskog.
TEKST: TRYGVE ENGER, DAGLIG LEDER I DET NORSKE SKOGSELSKAP (DNS)
Det er også bakgrunnen for at Skogselskapet siden i fjor, i
vår strategi, har valgt å prioritere stedstilpasset skogbruk
enda høyere. Siden den tid har svært mange, både i det
utøvende skogbruket og andre aktører med interesse for
skog, blitt mer nysgjerrige på og utvidet kunnskapen på
dette fagfeltet. Det er meget gledelig, all den tid det bidrar
positivt til at vi i fellesskap kan ta enda bedre vare på skogen
og sikre at denne blir mer robust. Og gjennom dette kunne
tåle de utfordringene som måtte komme i tiden framover.
«Det er rett og slett enestående det vi ser nå. Det har vært
varslet, men det vi før så på som ekstremt, det er nå den nye
normalen».
Sitatet er hentet fra Kikki Kleiven, direktør for
Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, som nylig
deltok på en stor konferanse med klimaforskere fra hele
verden. Været og klimaet blir mer ekstremt over store deler
av kloden, og Norge blir også påvirket av dette. Vi har allerede
opplevd det, med tørkeperioder, flom, ekstremnedbør,
ekstremvind og stormskader
– og en skog som dermed blir mer utsatt og sårbar for både insektangrep og andre skader.
Konsekvensene av eksempelvis feil treslagsvalg og/eller for
tette bestand vil kunne bli mye større ved mer ekstremvær.
I denne sammenhengen blir det stedstilpassede skogbruket
spesielt viktig.
I 2023 skal en ny, revidert norsk PEFC-skogstandard,
bestående av 30 kravpunkter for et bærekraftig skogbruk,
tas i bruk i hele landet. All kommersiell omsetning av
tømmer i Norge er PEFC-sertifisert og det er avgjørende at
markedet har tillit til det skogbruket som utøves. Dette
krever at skogbruket kontinuerlig gjennomfører nødvendig
kursing og opplæring, for å kunne ta de gode, bevisste
beslutningene som påvirker situasjonen for planter, dyr og
ulike interessegrupper i skogen. Den reviderte standarden
legger blant annet vekt på varierte hogstformer og et mål
om å øke andelen lukkede hogster og småflatehogster i
skoglandskapet. Gruppesertifikatholder skal ha nødvendig
kompetanse på lukkede hogstformer, slik at skogeier kan
tilbys planlegging og gjennomføring av lukket hogst. Det
skal vektlegges spesielt i viktige friluftslivsområder.
Et stedstilpasset skogbruk handler i grove trekk om å
planlegge skogproduksjonen best mulig for framtiden, ta de
riktige beslutningene basert på de lokale forholdene på stedet
og samtidig ta hensyn til ulike brukergrupper. Rett og slett
unngå et sjablongskogbruk, men bruke hele verktøykassa
for et målfokusert skogbruk. I dette ligger at skogeier allerede
før hogst må ha en klar formening om de ulike lokale markforholdene som for eksempel næring, vanntilgang, topografi
og vindeksponering.
Gitt forholdene på voksestedet, må det defineres hvilket
eller hvilke treslag det skal satses på videre, hvilken foryngelsesmetode som skal benyttes, ønsket plantetall pr. daa
og forventet volum og treantall pr. daa ved avvirkningstidspunktet. Det å etablere det rette treslaget og det rette
treantallet ut fra vekstfaktorene på stedet, vil innebære at
skogen forvaltes slik at trærne i størst mulig grad evner å
vokse
– og overleve, også i perioder med ekstreme forhold.
En skog som vokser godt de første 39 leveårene, men som
ikke mestrer en tørke eller storm i år 40, og som i utgangspunktet har vært forvaltet for å ha en omløpstid på 70–80 år,
er ikke en optimal klima- og stedstilpasset skog. Målet for
mange vil være å skape en optimalt produserende skog.
Det er avgjørende å øke innsatsen på både den klima- og
stedstilpassede skogforvaltningen i tiden fremover. Til dette
trengs som nevnt en velfylt verktøykasse. Innholdet i denne
er i all hovedsak den samme kunnskapen som alle med
skogfaglig utdannelse har. Men den kan trolig med fordel
fornyes og mest av alt få en tydeligere retning.
Skogselskapet brukte derfor årets største møteplass i
skogbruket
– Hurdagene 2022
– til å kaste lys over temaet.
Og interessen viste med all tydelighet at temaet fenger og
skaper engasjement. Dette er i høyeste grad i vinden. Dette vil fortsette å være et av hovedtemaene på Skogselskapets
ulike arrangementer og skogdager fremover.
Skogselskapet har vært skogens vokter i over 120 år og
har på ulike måter bidratt til gjenoppbyggingen av skogressursene etter lang tids rovhogst. Nå er tiden moden for et
felles løft for å sikre den robuste framtidsskogen gjennom et
enda mer bevisst, aktivt og stedstilpasset skogbruk. Vi ønsker
fremover å bidra til formidling av kunnskap, etablere gode
informasjonsplakater og -opplegg, bistå til utvikling av
demonstrasjonsfelter og skape nyttige møteplasser for alle
som vil engasjere seg i temaet. Dette i et tett og godt
samarbeid med de ulike aktørene som engasjerer seg i og
for skogen.