Manuelt skogsarbeid er aktuelt også i dag. Med et økonomisk bidrag vil alle være tjent med at noe av avvirkninga blir utført manuelt. Skogen som ressurs bør høstes på aller beste måte, og da kommer man ikke unna at noe avvirkning bør utføres med motorsag.

‘På 70 år har sluttavvirking gått fra å være hardt manuelt arbeid med enkle redskaper til høyteknologisk maskinarbeidt. Tidlig på 50-tallet hadde over 30.000 personer sin arbeidsplass med hogst og fløting i Norge. I 2016 var 5500 personer sysselsatt i skogbruket, og av disse var da 15% damer. Hogstmaskiner og lassbærere er framtida for den aller største delen av avvirkninga, og dyktige førere utfører veldig nøyaktig arbeid. Hogst med motorsag i sluttavvirkning er veldig begrensa, og det å konkurrere med helmekanisert avvirkning er umulig. Likevel har mange i dag sin næring med motorsag, men de fleste utfører da annet arbeid enn tømmerhogst.

Før andre verdenskrig ble så å si alt arbeid i skogen utført med enkle håndredskaper og framkjøring skjedde med hest. Noen motorsager ble brukt før andre verdenskrig, men det var få. På 50-tallet begynte utviklinga av sagene å komme så langt at felling med motorsag var vanlig. Traktorer ble og satt inn til utkjøring av skogsvirke, og mange utstyrsprodusenter lagde egna utrustning til traktorer for å kunne bruke disse i skogen. Utover 60-tallet ble hogging og kvisting utført med motorsag, og svansen og øksa parkert for godt. I Norge ble fort stammelunning dominerende driftsmetode, og fram til ut på 80-tallet var dette den mest vanlige måten for å få fram skogsvirke. Første hogstmaskin i Norge var Logma T300 kjøpt av Norsk Skogforsøkvesen rundt 1970. Utviklinga gikk fort, og når 80-tallet er ferdig er og maskinene veldig effektive og tar største delen av avvirkninga i landet. Manuelle skogsarbeidere ble da utkonkurrert til sluttavvirkning. Men fremdeles er det stort behov for skogsarbeideren sommer og høst til planting og skogrydding.

Skogsmaskinene må ha kjøring året rundt. Sommerhalvåret kan ha sine begrensninger på sårbare områder. Det er bare å beundre hvor flink de som kjører disse maskinene virkelig er, for sporskadene er små. Men i enkelte tilfeller blir det satt igjen områder som ikke kan hogges på grunn av blant annet fuktighet. Her kan det være mindre hogstvolum det ikke vil kunne forsvares å reise tilbake til vinters tid. Og mange skogeiere ønsker å kunne få hogd mindre kvantum. Skal skogsmaskiner settes inn i ei drift må denne ha et visst volum, og det er forståelig med tanke på flyttekostnader. Her har det manuelle skogsarbeidet en plass. I tillegg finnes det mye typisk fjellskog i Norge nær grensa til snaufjell. I sånn type skog er plukkhogst eneste alternativ, og en del av sånn hogst blir krevende for helmekanisert avvirkning, men er ideelt for en mann med motorsag. Begge deler gir anledning til å få ut tømmer til verdiskapende industri som vi ikke ville fått ut maskinelt.

Jeg vil derfor oppfordre staten til å bla opp noen oljekroner til manuell hogst i områder der det av årsaker nevnt ovenfor er mindre aktuelt å bruke skogsmaskiner. For å kunne betale manuell skogsdrift må det til et tilskudd på inntil kr 100,- pr kubikkmeter. Dette vet jeg staten har god råd til uten at statsbudsjettet går over ende. I tillegg bør et tilskudd på minimum kr 20,- pr kubikk ved manuell felling til hogstmaskin være et bidrag fra staten. Sårbare områder som krever framkjøring med hest bør og få egne tilskudd. Manuelle skogsdrifter vil aldri konkurrere ut maskinhogging på noen slags måte, men at noe faktisk kan hogges manuelt vil alle være tjent med. Framtida krever virke, og hogst skal skje av den skogen vi har tilgjengelig, uansett volum. For skogeierforeninger, kommuner med flere, vil tilbudet om manuelle hogstlag være en styrke til de som trenger og ønsker det. I tillegg kan det bidra til at flere manuelle skogsarbeidere får dette som helårsarbeid, og man styrker kompetansen for framtida. Jeg vil avslutningsvis si at vi driver et enormt effektivt og bra skogbruk i Norge! Dette landet med sine utfordringer av alle slag krever mye mer av de som arbeider i skogen enn i nabolandene. Banevinsjer tar ut de bratteste områdene, det blir manuelt felt mye der maskinene kan nå tak i virket på den måten og det bygges veger for å kunne få tak i skog. Så kjære lesere fra staten, se på hvordan skogbruket i dag drives før det vernes mer skog i landet, og gi et lite bidrag så flere kan ha dette som helårsyrke!

TEKST: TOR ARNE AUNE, SELVSTENDIG SKOGSARBEIDER