I år er det valgår. I den forbindelsen vil Norsk Skogbruk utfordre og ta et dykk i de ulike partienes skogpolitikk, og presentere et parti i hvert nummer fremover.

Trygve Slagsvold Vedum ønsker at mer av norsk tømmer skal foredles i Norge. Og at løsningen er et tettere samarbeid mellom statlig og privat kapital. – Noe Norge har tradisjoner for, mener han.

– Vi har gjort det med vannkrafta og vi har gjort det med oljen. Og i skognæringen er oppbyggingen av Nordenfjeldske Skogindustri (senere Norske Skog), et samarbeid mellom skogeiersamvirket og staten, et godt eksempel. موقع 365 سبورت Det var tross alt i en lengre periode en pengemaskin med mange anlegg i Norge, blant annet det enorme anlegget på Skogn. Dette har altså vært en suksessoppskrift i Norge som vi bør gjenta, mener Slagsvold Vedum. Han syns det er synd at vi eksporterer så mye råvare ut av landet og mener høyere verdiskapning og følgelig arbeidsplasser her til lands må være et mål i seg selv.

ØKE INVESTERINGENE – Metoden handler først om å gå bort fra næringsnøytraliteten, velge retning og å satse på industri. – I Norge investeres det mellom 150 og 200 milliarder kroner årlig på oljenæringen. Mens det investeres bare rundt 26 milliarder kroner i fastlandsindustrien. Dette må opp. Vi må sette oss industrimål her til lands som kan bidra til den grønne omstillingen. Og da må staten bidra. Tidligere har vi vært rike på ressurser og skapt oss «gull» av det, som med vannkraften og oljen, men nå er vi rike på kapital. Det er denne ressursen som nå kan brukes til å skape verdier og arbeidsplasser, mener Slagsvold Vedum, som understreker at staten ikke skal gjøre dette alene: – Nei, det må være et samspill der staten i samarbeid med private delvis kan være med på eiersiden og delvis kan bidra med lån for å sikre mer kapital til ønsket industri.

STATEN PÅ EIERSIDEN – På eiersiden mener Slagsvold Vedum at Staten kan bli tydeligere gjennom egne selskaper som for eksempel Statskog, noe han har vært inne på før. – Da jeg satt som «skogminister» i forrige regjering besluttet vi at Statskog skulle kunne bidra med kapital til skogindustri. Men dette ble stoppet av den sittende regjeringen. Kanskje er ikke dette dagens oppskrift, men vi vil vurdere liknende løsninger i en ny strategi for å få mer norsk industri, sier han.

– Snakker vi et klima- og industridepartement, hvis makta blir overveiende grønn til høsten?

Nei, Slagsvold Vedum er ikke så opptatt av hva det skal hete. – Det viktige er at vi gjør noe på industrisiden – også for det grønne karbonet. Skogpolitikken har altfor lenge handlet om skatter og lovgivning. Nå må vi mer over på industripolitikk som kan bidra til foredling av det grønne karbonet, mener lederen av Senterpartiet som foreslår et Bionova bygd på samme lest som Enova, men som bidrar til å utvikle bruken av biomassen.

BRUKE OFFENTLIGE INNKJØP – Men like viktig som å investere mer i ny industri, er å bevare eksisterende foredling i Norge, mener Slagsvold Vedum. – Det gjelder selvsagt det som er igjen av masseforbrukende industri, men også å sikre tremekanisk industri. Og der kan det offentlige bidra i mye større grad gjennom bevisste innkjøp. I Norge utgjør dette over 500–600 milliarder kroner årlig og da er det viktig at vi er bevisste i denne bruken. Vi må bli mye råere til å stille klima- og miljøkrav som passer norsk industri. Et eksempel er Mjøsbru i tre, mange mente at det slett ikke var mulig. Men vi bevilget 12 millioner kroner til et forskningsprosjekt som viser at det går fint. Og nå blir det kortreist fornybart tre fra norsk industri som samtidig utvikler kompetanse på området. Akkurat som da Vikingskipet eller Gardermoen ble bygd, påpeker Slagsvold Vedum.

AKTIVT BRUK OG MINDRE BÅNDLEGGING – Nye produkter fra tømmer er altså en viktig del av klimaløsningen, ifølge Senterpartilederen, som mener å redusere avgift på det klimavennlige er et verktøy her. Der alt biobasert vil komme godt ut. Men da trengs også tømmer. Partiet er derfor opptatt av et aktivt skogbruk og mindre begrensninger. – Fra denne regjeringen har det vært en merkelig inkonsekvens mellom hyllest av liberale holdninger og enkeltmenneskers frihet, og en stadig mer detaljstyring på enkelte områder. For eksempel innskrenkning av eiendomsretten med stadig mer båndlegging av areal, noe som toppet seg da regjeringen over natta innførte 10% vern uten konsekvensutredninger. bet365 arab Det er et ekstremt tiltak og inngripen i skogeiers eiendomsrett og et middels veikryss ville ha hatt større utredninger enn det vedtaket fikk, sier en hoderystende Slagsvold Vedum som mener det har vært et enormt press på privat eiendomsrett de siste åtte årene. – Skogbruket har alltid forvaltet skog med grunnprinsippet om å overlevere eiendommen i bedre stand til neste generasjon. Dette ligger i kulturen vår og er bygd på gjensidig tillit. ربح مجاني Trenden nå er økt båndlegging, blant annet vern og overvåking gjennom den nye naturtypekartleggingen. Det skaper mistillit. Det er sikkert fint å få en oversikt over norsk natur, men kan skogeiere føle seg trygge på at det ikke i neste omgang brukes som verktøy for å innføre stadig mer restriksjoner? Vi må huske at privat eiendomsrett er en forutsetning for god økonomisk utvikling i et land med trygghet for investeringer, understreker Slagsvold Vedum. Han påpeker at regjeringens aktive skogbudsjett ligger på rundt 200 millioner, mens det brukes opp mot 500 millioner årlig på frivillig vern.

MER TIL SKOGFORSKNINGEN – Skogen er et av våre viktigste karbonfangst og lagringssystemer. Og FrP mente nylig at skogen må regnes inn i klimamålene våre, hva mener Senterpartiet? –

Skogens rolle må synliggjøres. Den binder faktisk halvparten av alle de norske utslippene. Foruroligende er imidlertid at årlig norsk karbonbinding i skog nå flater ut og går ned, påpeker Slagsvold Vedum. Han tror en klimaoptimal skogskjøtsel for fremtiden må baseres på et aktivt skogbruk og drift som blant annet gjødsling og mer nyplanting, gjerne i stor skala.

– Men vet vi nok om karbonbinding i skog til å sette i verk et slikt intensivt skogbruk som et klimaverkstøy? –

Mange hevder at å la skogen stå er best og at mye handler om jordbundet karbon, ikke det som er fins i tømmeret.– Et ubetinget ja, og vi burde ha startet for lenge siden. Stortinget vedtok i 2012 at skogplanting skulle være en del av klimaarbeidet, lite har skjedd så langt. Det er åtte tapte år for klimaarbeidet. Og spørsmålet fører meg inn på enda en viktig sak for Senterpartiet, nemlig forskningsbudsjettene. Denne forskningen har nærmest stått stille under dagens regjering, men med Senterpartiet ved roret skal Nibio ha mye mer forskningsmidler til å undersøke nettopp alle disse grønne mekanismene som kan gi oss fremtidsløsninger som imøtekommer det grønne skiftet, som jo både skal sikre verdiskapning, arbeidsplasser og klimamålene, avslutter Slagsvold Vedum ved et bål som er i ferd med å brenne ut. Vår audiens for å kartlegge klorofyll-paritets skogpolitikk ved gapahuken renner ut. •