For vel hundre år siden kjøpte Oslo kommune ni gårder rundt sin hovedvannkilde Maridalsvannet. Disse ble ikke revet, men har siden blitt forpaktet bort til gårdbrukerfamilier. Nå vil byrådet endre denne praksisen, men møter stor motstand fra forpakterne. Disse har organisert seg i Maridalen forpakterlag og leder her er Per Skorge, direktør i Norges Skogeierforbund.

Det har hittil vært sedvane at forpakteravtalene har blitt overført til neste generasjon, men dette ønsker det rødgrønne byrådet nå å endre. Forslaget er at kontraktene skal inngås for 10 år av gangen, og normalt fornyes om leietaker ønsker det. Men det som skaper uro i leiren er at det også foreslåes at kontraktene skal lyses ut eksternt ved generasjonsskifte, slik at alle som ønsker det kan melde seg på som forpaktere. En del av bakteppe for konflikten er det også at kommunen vurderte å selge gårdene i 2014, men landet på å ville beholde dem. Siden da har bøndene hatt avtalefornyelser hvert år, i påvente av et nytt opplegg.

INGEN ODEL – Det er særlig byrådspartiet MDG som har engasjert seg for å få en endring, og miljøbyråd Lan Marie Berg skriver blant annet dette i sitt forslag til bystyret: «Byrådet mener det er viktig å sikre at alle kvalifiserte søkere gis anledning til å søke, særlig fordi de sentrumsnære gårdsbrukene utgjør et offentlig gode som flere har vist interesse for. Et forpaktningsforhold er ikke underlagt odel, og en etterkommer har ikke samme berettigede forventning om å tre inn i et kontraktsforhold som det sittende forpakter har til å videreføre et forpaktningsforhold».

FOR BILLIG – Leieprisene på de ni gårdene har ifølge Aftenposten ikke vært justert siden 2005 og ligger nå mellom 53 000 og 144 000 kroner i året. Dette synes bystyremedlem Arne Haabeth (MDG) er billig: – Bøndene leier frivillig for langt lavere leie enn markedspris, de har lavere leie enn de som leier kommunale boliger og lavere leie enn det regionkontoret for landbruk anbefaler. Kommunen bruker millioner på vedlikehold, Oslo kommune har bare utgifter og bøndene beholder alle inntektene selv, uttaler han til Aftenposten: Haabeth viser også til at bøndene som regel også har god inntekt fra annen jobb ved siden av gårdsdriften. – Ingen bønder skal kastes ut, og dagens forpaktere skal være der så lenge de vil, men å innføre en arverett på fellesskapets eiendom opplever jeg som ganske urimelig, sier han.

ØNSKER Å KJØPE – Men Per Skorge har ingen sans for at byrådet i Oslo ved MDG bruker ord som arv og odel, og mener det er en bevisst tåkelegging. – Det handler ikke om det, vi utfordrer overhode ikke kommunenes rettigheter som grunneier. Men så lenge det ikke er noen ambisjoner om endret bruk eller at eieren selv vil nyttiggjøre seg eiendommene, synes vi byrådets forslag er urimelig. Primært ønsker vi å kjøpe disse eiendommene, slik Opplysningsvesenets Fond har sørget for at de fleste forpakterne på prestegårdene har fått. Det er ingen grunn til at kommunen skal eie store arealer fordi de ligger i nedslagsfeltet for drikkevann. Det var sikkert hensiktsmessig for over 100 år siden, men framstår som gammeldags i dag. De fleste kommuner ivaretar dette gjennom en drikkevannsforskrift som regulerer hva man kan drive med. De fire gårdene i Maridalen som er i privat eie forholder seg greit til det, sier han til Norsk Skogbruk.

UPROBLEMATISK – Om ikke kjøp lar seg realisere ønsker forpakterne mest mulig langsiktighet og forutsigbarhet. – Gårdsdrift forutsetter et langsiktig perspektiv. Det vil være umulig å investere tilstrekkelig med tid og ressurser for å vedlikeholde og utvikle gårdene med tiårskontrakter, sier Per Skorge, som nå har forpaktet gården Kirkeby, rett ved ruinene av St. Margaretakirken nord for Maridalsvannet, i 15 år. Han har frontet saken både i Dagsavisen og Aftenposten, men synes ikke det er problematisk i forhold til hans stilling som direktør for Norges Skogeierforbund. – Dette gjør jeg jo som bonde i Maridalen og ikke som ansatt i Skogeierforbundet. Men det har vært full åpenhet hele veien og jeg ser ingen motsetning mellom dette engasjementet og mitt daglige virke. Vi er som sagt ikke ute etter å utfordre Oslo kommunes rettigheter som grunneier. Å jobbe for privat eierskap til gårdene passer godt med Skogeierforbundets politikk, sier han.

NY RUNDE – Saken har skapt stort engasjement og på en aksjonsdag 14. februar var Lan Marie Bergs forgjenger Ola Elvestuen med og viste sin sympati ved å bidra til graffitien på rundballer ved innkjørselen til Maridalen. Og kanskje vinner Skorge og de andre forpakterne fram med sin sak. I hvert fall har Oslo bystyres finansutvalg bestemt seg for å utsette saken og det høye konfliktnivået har ført til at byrådet har bedt om å få den i retur. Dermed lykkes man neppe med å komme i mål med en ny løsning før dagens forpaktningskontrakter går ut 14. april. Da kan det ligge an til nye ettårsavtaler og det mener Per Skorge kan være et greit første skritt. – Da blir det tid til å se på hva som kan være en moderne og fremtidsrettet løsning både for kommunen og bondefamiliene, sier han. •