I Oslo kommunes skoger simuleres såkalt naturlig skogsdynamikk – primært av hensyn til friluftslivet. Det resulterer i lukkede hogster. Bieffekter er dårligere økonomi, men også mer biologisk mangfold. Nå vil man også inkludere klimahensyn. Men er denne skjøtselsformen klimavennlig?
I Oslo kommunes skoger beveget Bymiljøetaten seg for 15 år siden bort fra bestandsskogbruket og over i det de kaller å simulere en mer naturlig skogdynamikk som resulterer i såkalt flersjiktet skog. Dette er utgangspunktet når Bymiljøetaten tidligere i år utarbeidet et notat sammen med Klimaetaten om at klimahensyn skal inn som et viktig element i forvaltningen i kommuneskogene. Bevaring av naturlige karbonlagre og økt karbonopptak i Marka er nemlig en viktig del av kommunens overordnete klimastrategi for 2030, der karbonopptak og lager i skogbruket står sentralt.
KLIMASTRATEGI FOR SKOGBRUKET
«Inkludering av klimahensyn i skogforvaltningen av Oslo-marka» handler om å undersøke hva det skogbruket som drives i dag fører til av karbonopptak og lager i skog og jordsmonn. Samtidig undersøkes hvilke tiltak som kan bidra til at dette kan økes. Med i regnestykket er også reduserte utslipp i andre sektorer når skogsråstoff erstatter fossile produkter. I tillegg er det vurdert hvordan Osloskogen an bli mer klimarobust. Noe som er svært tydelig nå etter stormen på Østlandet (red.anm). Byrådet har imidlertid utvidet føringene for de nye klimahensynene i skogbruket til at klimatiltakene samtidig skal gi positiv effekt både for friluftsliv og naturmangfold.
KARBONET I TRÆRNE
I Klimaetatens og Bymiljøetatens notat konstateres det at i en konverteringsfase bort fra bestandsskogbruk og over i flersjikta skog produserer skogen dårligere og tar dermed opp mindre karbon. Det understrekes imidlertid at det på lengre sikt vil være liten forskjell på opptak og lagring i trærne med deres hogstmetoder sammenliknet med bestandsskogbruk med flatehogst og planting.
KARBONET I JORDA
Derimot snur bildet noe når jordkarbonet trekkes inn. Klima og Bymiljøetatenes notat konstaterer at det er mindre forskning og kunnskap om hvordan ulike former for skogforvaltning påvirker jordkarbonet. Men konkluderer med at «flatehogst vil innebære utslipp fra karbon i jord, og inngrep i naturskog og gammelskog kan også medføre store karbontap. Et skogbruk med lukket hogst som simulerer naturlig skogdynamikk kan medføre at mer karbon akkumuleres i jordsmonnet».
MER FORSKNING
Det kommer imidlertid fram at forskningsgrunnlaget er mangelfullt, og at mer forskning ønskes velkommen. Og at Bymiljøetaten gjerne vil stille opp med sin erfaring fra kommunens skogsdrift for å: bidra med ny kunnskap om potensialet for økt karbonlagring i jord i en mer variert og flersjiktet skog uten flatehogst, samt hvordan et slikt skogbruk gjør skogen mer robust for klimaendringer, som det står i notatet. Kommunen ved Bymiljøetaten er allerede med i flere forskningsprosjekter som omhandler dette, blant annet sammen med Nibio, NINA og UiO; SMARTforest, Precision, biomangfold og karbon i jord, karbonlagring i skog
– en sammenlikning av åpne og lukka hogster, SMARTSupply og EcoForest. Men som det står i notatet: Et forskningsprosjekt for utvikling av datagrunnlag og indikatorer for økt opptak og bevaring av karbonlager i kommuneskogen vil kreve egenfinansiering, etatene vil komme tilbake til dette.
IKKE I HENHOLD TIL KLIMAKUR
For å oppnå en bedre klimaprofil for kommuneskogene foreslås det flere tiltak i notatet (se faktarute). Men som det står i notatet er føringene for de nye klimahensynene også å ivareta naturmangfold og friluftslivet. Derfor velger etatene ikke å følge nasjonale råd fra Klimakur 2030, fordi man mener at anbefalingene er tilpasset et mer aktivt og intensivt skogbruk med bestandsskogbruk og flatehogst som utgangspunkt. Og at tiltak som tettere planting, gjødsling og markberedning ikke harmonerer med retningslinjene for kommuneskogene. Som det står i notatet: Dette er en type skogbruk som Bymiljøetaten, i sin drift av Oslo kommuners skoger har beveget seg bort fra de siste 15 årene. Dette skogbruket var også lite populært blant publikum og miljøorganisasjoner og i konflikt med hensynet til naturmangfold og friluftsliv. I følge klimarådgiver Benedikte Wiig Sørensen er det også grunn til å tro at klimarobusthet harmonerer bedre med anbefalingene i notatet enn i Klimakur 2030.
– Et mer variert og flersjiktet skogbilde vil være mer robust mot ekstremvær som storm, langvarige tørkeperioder, sykdom og billeangrep som vi vil møte mer av i tiden fremover som følge av klimaendringene, kommenterer hun.
– Vi skulle gjerne sett at klimarisiko var bedre belyst i utredningen av skogtiltak i Klimakur 2030. Å ruste skogen for klimaendringene vil også bidra til å sikre karbonlageret i skogen og for håpentligvis begrense hendelser som i Hedalen nå, hvor skogeierne opplever store økonomiske tap etter at storm og uvær blåste ned store skogområder.
FORSØKSOMRÅDE
Oslos kommuneskoger blir med dette et forsøksområde for denne typen skogskjøtsel. I notatet innrømmes også at Klima og Bymiljøetatene med disse anbefalingene «går utenfor nasjonale og internasjonale regneregler for rapportering og bokføring av utslipp og opptak i skog og arealbrukssektoren», som det heter. Og at: «den samlete effekten av anbefalingene med hensyn til økt karbonopptak og –lagring er vanskelig å tallfeste. Det er videre svært usikkert om tiltakene skissert over vil gi seg utslag i Miljødirektoratets utslippsstatistikk for skog- og arealbrukssektoren i Oslo», som det står. Men dette er altså et bevisst valg tuftet på andre hensyn kommunen ønsker å ta.
Se også:
Er plukkhogst et klimatiltak?
Er lukket hogst fremtiden?
Går egne veier
