– Det er vanskelig å si om lukka hogster gir noe bedre karbonregnskap enn flatehogst over tid. Forskjellen i skogen er nok ikke så stor. Og for jordkarbonet er det fortsatt svært vanskelig å si hva som skjer.

Det sa forsker ved Nibio Aksel Gran­hus som var utfordret på hogstformer og karbonregnskap på Skogforum i november. Der la han fram noen av erfaringene vi har her til lands med lukkete hogstformer.

MINDRE NÅ

Det er kanskje grunn til å tro at luk­kede hogstformer har blitt mer popu­lære med økt miljøoppmerksomhet siste tiden, men faktum er at arealet for denne hogstformen har gått ned de siste 10–15 årene. Granhus viste at noen år etter årtusenskiftet var andelenlukkete hogster helt oppi 15–20 % av arealet for gran, og 25 %–30 % for furu, mens i de senere årene ligger begge treslagene bare mellom 5 % og 10 %.

ERFARINGER FRA NORGE

Da snakker Granhus om alle hogst­former, fra bledning, kanthogst, skjermtrestilling, gruppehogst og fjellskoghogst. Men det er i praksis bare de to siste formene som brukes i noen særlig grad her til lands.

– Gruppehogst er gjerne uttak av små flater på 1–2 dekar, mens det i fjellskoghogsten gjerne tas ut rundt 50–70 % av stående volum i grupper eller som enkelttrær, med 30–50 års mellomrom. Og begge formene for­ynges naturlig i etterkant, forklarte Granhus om de hogstformene og are­alene vi faktisk har en del erfaring fra over tid. مراهنات سباق الخيل Og for å unngå å utarme skogen slik den ble for 100 år siden, da alle de gode trærne systematisk ble tatt ut over lang tid, er retningslinjene nå å ikke hogge for hardt, samt å velge trær i hogsten slik at en lar de med bra utviklingspotensial stå igjen.

LAVERE PRODUKSJON?

– Så har vi alltid fortalt skogbruket med at disse hogstformene gir redu­sert produksjon, men undersøkelser vi har gjort sammen med Norskog viser at produksjonen holder seg på nivå med årlig middeltilvekst, sam­menliknet med ensaldret skog på samme bonitet. Hvis ikke uttaket er for sterkt. Det gjelder både forsøk med selektive hogster i lavereliggende skog på middels til høye boniteter og fjellskoghogst på lavere boniteter, for­talte Granhus. Han viste til et forsøks­felt med fjellskoghogst i gran der det bare tok 35 år etter at om lag halv­parten av volumet var tatt ut, før det stående volumet var tilbake på samme nivå som før uttaket.

– For bledning derimot viser forsker­kollega Kjell Andreassen til rundt 20 % mindre tilvekst enn ved ensartet skog, noe svenske forsøk støtter opp under. العاب تربح فلوس حقيقية Så det er litt motstridende våre resultater. Men det er også stor varia­sjon, sa Granhus. Det han imidlertid savner er forsk­ning på hvordan bestand reagerer på å konverteres fra ensaldret til flersjikt­et skog,

– noe Bymiljøetaten i Oslo startet med i sine kommuneskoger for rundt 15 år siden og på sikt vil få erfaringer med. (Se egen sak side 36). I Klimakur understrekes også at effekten av overgangen er lite studert, men det tar likevel utgangspunkt i at det er snakk om et forholdsvis bety­delig produksjonstap (se faktarute).

INGEN TYDELIG KLIMAFORDEL

Om lukkede hogster er mer klima­vennlig er imidlertid uklart.

– Det er vanskelig å si at lukkede hogster gir noe bedre karbonregnskap enn flate­hogst over tid. Forskninga vi har viser at forskjellen nok ikke er så stor i selve skogen. Men for jordkarbonet er det grunn til å tro at lageret holder seg høyere over tid etter lukkede hog­ster, fordi jorda påvirkes mindre. Samtidig har vi lite forskningsgrunn­lag og trenger langsiktige observasjo­ner for å få sikrere konklusjoner. Og så ser det ut til at det er store variasjo­ner mellom skogtyper og treslag, sa Granhus.

PROS ’N’ CONS

Granhus mener derfor det må være andre hensyn som spiller inn for å velge den ene eller den andre hogst­formen.

– Argumentene for eller imot lukkede hogster, handler mer om man er villig til et lavere økonomisk utkomme for å imøtekomme frilufts­livet og artsmangfoldet, mente Granhus. قواعد لعب البوكر Han viser hvordan driftskostnad er gjerne blir høyere, men noe kan kom­penseres med innsparing på planting. Samtidig blir det oftere skader på gjenværende trær med fare for råte og dessuten snøbrekk og vindfall etter hogstinngrepet, påpekte han.

FREMTIDENS SKOGBRUK?

Granhus tror imidlertid denne hogst­formen kan få større plass i fremtiden.

– Etter mine erfaringer synes produk­sjonsmulighetene noe undervurdert

– hvis lukkede hogster utføres riktig på rett arealer. Men viktigst er nok hvilken oppslutning ulike hogstfor­mer får i allmennheten. Mye flate­hogst og lite lukket hogst kan gi skog­bruket dårlig PR. Og vi er en del av trender og rammebetingelser som kan få stor betydning, noe vi blant annet ser fra EU nå. Det vil være en løpende diskusjon om skogens rolle i klimasammenheng og ny forskning kan gi oss andre resultater enn vi har i dag. Det samme gjelder biologisk mangfold. Kravene til disse miljøbe­tingelsene vil vi nok kjenne på hos forbrukerne og markedet fremover. Samtidig må vi også tilpasse skogbru­ket vårt et framtidig endret klima. Det kan føre til konflikter med andre hensyn, påpekte Granhus til slutt.

Se også:

Er plukkhogst et klimatiltak?
Er «naturlig skogdynamikk» klimavennlig også?
Går egne veier

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.