Oppsummeringen etter vårplantesesongen viser at drøye 5 av de rundt 30 millioner produserte plantene måtte kasseres. Og snutebillebehandlingen gjør at disse ikke kan graves ned, men må avfallshåndteres forsvarlig. Dette betyr nye kostnader og bringer tapet for skogplanteskolene opp mot 10 millioner kroner.
Den største aktøren Skogplanter Øst Norge på Biri kom dårligst ut, her måtte 3 millioner av produksjonen på 12,5 millioner sendes til forbrenning. – Det blir et tøft år, utgiftene til destruksjon kommer på toppen av tapte salgsinntekter, ekstrakostnader til opplæring og masse små transport oppdrag. Til sammen beløper nok dette seg til rundt 6 millioner kroner. Og alt sammen er en konsekvens av de strenge innreisereglene under pandemien, sier daglig leder Arne Smedstuen.
DUGNAD PÅ SLUTTEN
Ved Innlandet Skogplanter forteller daglig leder Knut Esbjørnsen at de endte opp med å kassere 1,3 millionerplanter. – Det så ut til å bli mer, men i begynnelsen av juli fikk vi beskjed fra Glommen Mjøsen om at vi kunne potte om så mye vi rakk innen 10. juli. Syv ungdommer sto da på i tre dager og rundt 500 000 planter ble pakket ut og plassert i pottebrett. Disse har klart seg godt gjennom sommeren selv om de står trangt, og de blir nå distribuert til høstplantin gen, forteller han.
Esbjørnsen sier også at utleveringen til høstplanting er i god gjenge, og at det er tydelig at en del utenlandsk arbeidskraft nå er på plass. – Vi ser en del biler med firmalogoer vi ikke så i vår, sier han.
– HVOR VAR SKOGEIERNE?
Sør for Dovre er det Norgesplanter, med produksjon i Hokksund og Gvarv, som har klart seg best. Her forteller daglig leder lars Kilhle at de ikke behøvde å destruere mer enn 300 000 planter av en produksjon på 6,5 millioner. – Jeg har full respekt for den jobben Viken og AT Skog har gjort for å mobilisere arbeidskraft. Men det forundrer meg at skogeiere som har bestilt planting ikke tar skje en i egen hånd når de ser hvor det bærer. Det var jo ganske stor opp merksomhet rundt dette i vår, sier Kihle.
Sesongen for høstplanting har på Sør Øst og Vestlandet startet med en måned praktisk talt uten nedbør. Men det bør ifølge de tre leverandør ene ikke hindre noen fra å plante.
– Dette er jo planter som er ferdig med strekningsveksten og er klare for innvintring, men fortsatt har en viss rotvekst. De er da lite utsatt for uttørking, om man væter pluggen og
planter litt dypt vil dette helt sikkert gå bra fram til det kommer nedbør, sier Kihle.

MATT STEMNING
Fra Trøndelag forteller Jo Magne Tyl dum i Skogplanter MidtNorge at det gikk bedre enn fryktet og han berøm mer Allskog for jobben med å mobili sere. Likevel endte planteskolen på Kvatningen opp med å måtte kaste rundt 650 000 planter i to kontainere og levere disse til avfallsselskapet Retura, som sendte dem til avfallsfor brenningsanlegget i Trondheim.
– Denne kostnaden kommer på top pen av en drøy million i tapt omset ning, sier han.
Tyldum kunne også ha ønsket seg litt mer trøkk i høstplantingen.
– Fortsatt er det vel mangel på arbeidskraft og det virker som om stemningen er litt matt etter vårens mobilisering. Her går det i hvert fall ikke an å skylde på at det er for tørt, sier Tyldum. De fleste steder i Trøn delag har nemlig fått sine gode 100 millimeter nedbør fra midten av august til midt i september.
Alstahaug Planteskole i Nordland kom nesten i mål, her måtte 30–40 000 av en produksjon på rundt 800 000 kasseres. – Etterspørselen er økende og med utenlandsk arbeids kraft tilgjengelig kunne vi nok solgt ut alt, sier Bjørn Borgan, daglig leder i Helgeland Skogselskap.
HVEM SKAL BETALE?
Skogplantedyrkingen her i landet gjø res stort sett på bestilling og det er skogeiersamvirkene, Nortømmer og SB Skog som er de store bestillerne. Men etter det Norsk Skogbruk får opplyst er kontraktene stort sett for synt med et slingringsmonn på +/– 15%. Det er dermed ikke uten videre gitt at det blir kompensert for alle produserte planter. Og planteskolene er naturlig nok ikke spesielt interes sert i å gå i konfrontasjon med sine største kunder, det uttrykkes i stedet stor respekt for den jobben som ble gjort for å mobilisere i vår.
Da er det mer naturlig å rette skyt set mot myndighetene. – Dette er ekstrakostnader som helt og holdent skyldes myndighetsreguleringer og Stortinget har bevilget ekstra midler. Vi burde ikke være de eneste som fal ler utenfor ordningene, sier Jo Magne Tyldum.
TILSKUDD TIL 25 MILLIONER PLANTER
Men den omtalte ekstrabevilgningen på 45,8 millioner ble ledsaget av en forskrift, og den sier klart at det er skogeier eller «skogeierandelslag og andre næringsaktører med tilsvarende sentral rolle i skogbruket som utfører planting på vegne av skogeier våren 2021» som er berettiget dette tilskud det på kr 1,50 pr plante. Søknads fristen for disse midlene gikk ut 1. september og seniorrådgiver Per Gjellan i Landbruksdirektoratet for teller at det to uker at denne har kom met inn søknader for utsetting av nær 25,5 millioner planter, noe som tilsvarer 38,2 millioner kroner. De såkalt sentrale aktørene har søkt om tilskudd for 14,1 millioner planter, mens egenaktive skogeiere har satt ut 11,4 millioner.
– Det kan nok tilkomme noen flere fra de egenaktive som fortsatt ikke er videresendt fra kommunene, men det blir neppe mange, sier Gjellan til Norsk Skogbruk.
KLART DEFINERT FORMÅL
Dermed står det altså 7,5 millioner kroner igjen av midlene Stortinget bevilget i år. Men det er naturligvis ikke så enkelt som at disse midlene uten videre kan brukes til å dekke tapene hos skogplanteskolene.
– Stortinget har bevilget disse penge ne til planting av skog og regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett poeng tert at det dreier seg om et tilskudd pr plante som settes ut våren 2021. Pengene kan dermed ikke brukes til andre formål, i så fall må Stortinget fatte et nytt vedtak, sier avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ i Landbruks- og matdepartementets seksjon for skogpolitikk. •
Les hele Norsk Skogbruk nr 9 her.
