Med mellom 20 og 45 m/s klarte vinden å velte anslagsvis helt oppi 1,7 millioner m3 tømmer på Østøandet under stormen 19. november. Skogbrand regner med erstatninger på mellom 90-110 millioner kroner til de forsikrede (ca 60%). For de uforsikrede er det mer usikkert, men det jobbes nå for å få på plass støtteordninger for å rydde opp i billematfatet.
Hos Skogbrand har antall innmeldte skader passert 800 nå siste dagene før jul,– og 280 av disse er nå taksert, melder Kjetil Løge i forsikringsselskapet som kan melde at det fortsatt er fine forhold både for drift og takst i skogen. Han anslår at totalt antall skader vil komme på 1000-1200 med gjennomsnittsareal på rundt 50-60 dekar pr skade.
Totalt anslår Skogbrand et skadeomfang på 1,5-1,7 millioner m3 i 40 kommuner, og regner med en samlet erstatning på mellom 90 og 110 millioner kroner. Skadene under Dagmar i 2011, kostet forsikringsselskapet til sammenlikning 65 millioner kroner.
Det er for forsikret skog som utgjør 60% av den skadde skogen. (Regner man med samme tall for den uforsikrede skogen må det legges på mellom ca 60 og 75 millioner kroner til, som disse skogeierne selv må erstatte. Red anm.)
For de uforsikrete skogeierne arbeides det nå med å finne løsninger som sikrer at ikke skog og tømmer blir liggende som billemat etterhvert. Og at verdier kommer ut til industri. Både skogeierorganisasjonene og Statsforvalterne i de rammete fylkene har sammen med Skogbrand og MEF hatt møter med Landbruksdirektoratet for å diskutere stormskadd skog som ligger ulendt til og kanskje i lavere hogstklasser uten stor nok tømmerverdi til å dekke driftskostnadene, bekrefter Bjørn Lauritzen i MEF. Og flere løsninger er diskutert; økt støtte gjennom skogfondsordningen, naturskadeordningen, ekstraordinært støtte med friske midler organisert gjennom systemet som ble etablert da korona inntraff våren 2020 eller skoghygieneforskriften.
– Skogfondsordningen kan dekke underskudd ved opprydding, men med en maks grense, forklarer Lauritzen. Det er denne grensen som eventuelt må økes i følge ham. – For her vil det bli mye større kostnader pr kubikk enn det som legges opp til gjennom skogfond i mange av de vanskeligste områdene, kommenterer Lauritzen.
Han foretrekker imidlertid heller en egen støtteordning som kan kjøres gjennom samme systemet som ble brukt da det ble gitt koronastøtte våren 2020. – Det systemet er allerede rigget og ville være lett å benytte i denne sammenheng også, sier Lauritzen som håper det kan komme friske midler til dette formålet som han mener absolutt er samfunnstjenlig.
– Det handler jo om å få ut verdiene og tømmeret som nå ligger nede i skogen, påpeker han.
Om naturskadeordningen som også har vært samtaletema som mulig støtteordning, skal det være formuleringer som må endres hvis det skal kunne bidra inn i dagens situasjon. Det handler om hvorvidt bestandet kunne hatt en positiv rotnetto eller ikke før vinden felte det, ifølge Lauritzen. Han har mest tro på friske midler og overføring til alle. – For det skal jo ikke være slik at det blir lønnsomt å stå uten forsikring. Derfor må en offentlig ordning gjelde alle. Det kan bli veldig bra for de med forsikring, men det får vi leve med. Det viktigste nå er å få ut tømmeret uten at enkeltskogeiere går flere hundre tusen i underskudd, mener han.
– For hygieneforskriften som krever at skogeier sørger for egen skog, har du ingen tro på eller?
– Skoghygiene er selvsagt noe skogeier har ansvar for, men jeg tror ikke den forskriften er så sterk at den kan pålegge en skogeier så store kostander, mener Lauritzen etter nå å ha vært med på møter med resten av de involverte og diskutert de ulike løsningene. Han opplever uansett at det er stor offentlig vilje til å finne gode løsninger for å bidra.
Fra Skogbrands side går imidlertid arbeidet i felt ufortrødent videre. – Vi prioriterer nå taksering av skader hvor det blir stormdrifter. Vi er i god dialog med tømmerkjøpere i området og koordinerer og prioriterer takstressurser i samarbeid med dem. Det er fortsatt mulig å rydde opp etter stormen i de fleste områder, men snøfall kan gjøre det krevende. I tillegg til manuell taksering vil det benyttes drone- og satellittbilder som støtte for takst. Vi holder på så lenge snøforholdene gjør det mulig, men hovedtyngden av taksering og opprydning vil gjennomføres fra mars/april mot sommeren, melder Skogbrand som også jobber parallelt med å etablere et større fjernmålingsprosjekt hvor flere typer data, bilder og metoder vil testes ut.
– Prosjektet kan gi resultater som kan benyttes for denne stormen, men vil primært brukes som grunnlag for gode kartleggingsmetoder for neste storm. Vi vet jo ikke når den kommer, bare at den kommer…., kommenterer Løge i en rapport om stormen.
