Interessen for forebygging av rotråte øker

Finn Gjems har i mange år undret seg over at ikke bruken av middelet Rotstop som forebygger mot rotråte i neste omløp har vært større, all den tid hogst nå foregår i like stor grad om sommeren som om vinteren. Men nå ser han en endring.

Gjems er eneste importør av middelet Rotstop i Norge, og har derfor god oversikt over hvor mye som brukes. – I Finland er det påbudt ved lov å bruke middelet, og i Sverige brukes det i alle grantynninger når temp­eraturen kommer over null. Det går mangfoldige tonn av middelet hvert år i disse landene. I de baltiske landene og i Nord­Amerika brukes det også store mengder. Men i Norge er vi ikke oppe i et tonn en gang, sier han.

ET KLIMATILTAK

Rotråte forårsaket av soppen rotkjuke medfører årlige tap på over 100 milli­oner kroner i norsk granskog, og ut­bredelsen av råte er økende. Det er også oppmerksomheten om problemet, hos både forskere, politikere og aktøreri næringa. I stortingsmeldingen Klima­plan 2021–30 som ble presentert i januar 2021, er stubbebehandling mot rotråte nevnt som et av flere tiltak regjeringen anbefaler for å øke CO2­opptaket i skog. For rotråte går ikke bare ut over skogeiers økonomi og industriens tilgang på kvalitetsvirke. Den hemmer naturligvis også skogens evne til å vokse og dermed til å binde karbon fra lufta.

EN SOPP KONKURRERER UT EN ANNEN

Råtesoppen sprer seg ved at sporene etablerer seg på ferske snittflater etter felte trær. Så vokser soppen nedover i stubben og ut i røttene og sprer seg videre til nabotrærnes røtter. Har man først råte i et bestand som avvirkes, vil man garantert få råte i neste om­løp om man fortsetter med gran. Spredningen reduseres betydelig om skogen avvirkes om vinteren, eller altså om man bruker middelet som Gjems forhandler ved hogst om sommeren. Så er Gjems rask til å understreke at selv om han forhandler dette middelet, er det ikke økonomien i den butikken som betyr noe for ham, han har andre ben å stå på. Men han er opptatt av skoghelse og skog­produksjon, og skjønner ikke helt at folk ikke har tatt inn over seg alvoret i råteproblematikken før nå. Rotstop er et biologisk bekjempingsmiddel som består av sporer fra en annen sopp, stor barksopp, som finnes naturlig i norsk skog. Når sporer fra denne soppen tilføres snittflaten på stubben idet treet felles, eller kort tid etterpå, vil den etablere seg der og utkonkurrere rotråtesoppen.

For å få til dette må hogstmaskina ha en tank med vann, iblandet soppsporer og fargestoff, og en egen type sverd med dyser som kan fordele løsningen utover stubben i hogstøyeblikket. Finn Gjems forteller at han kjenner til at enkelte også sprer middelet med ryggsprøyte dersom de har hatt en drift hvor maskina ikke hadde slikt utstyr. Noen bruker det også i forbindelse med ungskogpleie.

STØRRE INTERESSE

Og nå opplever han altså at så vel skog­eierandelslag som myndigheter tar kontakt og viser interesse for middelet. – Jeg har solgt mer Rotstop i år enn på mange år. Men det er likevel på langt nær der det bør være med tanke på de problemene råten medfører, sier han. At interessen er økende bekreftes av Erik Øverbø hos Komatsu. – For noen år siden var det ingen som etter­spurte slikt utstyr til hogstmaskinene sine, men nå merker vi at flere begynner å etterspørre det, enten som ettermontering på eksiterende maskiner eller levert på nye maskiner, sier han. Han forteller at det er litt dyrere å ettermontere enn å få det ferdig på en ny maskin, og antyder at det kommer på 60–70 000 kroner å få det ettermontert.

EKSTRA JOBB

Martin Eidsmo i Maskinell skogsdrift ANS forteller at i deres firma har de hatt slikt utstyr på maskinene og brukt dette på sommertid i over 20 år. – Storeskogeiere vet om råteproblemet og kjenner til Rotstop, og de bestiller bruk av det når vi gjør avtaler om hogst. Mindre skogeiere pleier ikke å etter­spørre det, forteller han. Han inn­rømmer at bruk av middelet inne­bærer litt ekstra jobb. – Vi må jo fylle vann hver dag, og blande ut med sopp­middel og fargestoff når tanken er tom. Dessuten koster sverdene vi bruker litt mer enn vanlige sverd, og middelet koster litt. Så vi må jo legge på kostnaden på driftsprisen, sier han. Han er likevel ikke i tvil om at dette er noe de ønsker å tilby i firmaet. – Vi bruker det alltid i grantynninger om sommeren, forteller han.

– SKOGEIER MÅ FÅ INFORMASJON

Finn Gjems understreker at dette er noe skogeier kan bruke skogfond til å finansiere. – Skogeierandelslagene har et stort ansvar her; både for at de i sin porte­følje har med seg hogstmaskiner som har sprøyteaggregat, og at de har informert skogbrukslederne om at de i forbindelse med hogsten kan få behandling med Rotstop. Det er jo alfa og omega at skogeier vet om muligheten. De skal selv få ta avgjør­elsen om de vil ha denne stubbebe­handlingen eller ikke, men skogbruks­leder må gi dem informasjonen om den valgmuligheten når de skriver kontrakt. Jeg synes det burde være en avkrysning på kontaktskjemaet som viser om skogeieren er informert om dette, sier han. •