TEKST: THOR HERMANN THORSEN, TIDLIGERE SKOGSJEF HOS LØVENSKIOLD FOSSUM

På 40 år økte Løvenskiold Fossum skogens produksjon betydelig med god skjøtsel. Slik kan skognæringen i hele Norge bidra vesentlig i kampen mot klimaendringene, hvis vi forvalter skogen vår klokt.

Norge har betydelige skogarealer med mengder av tømmer på rot og større årlig tilvekst enn vi noen gang har hatt siden istiden. Vi er også i posisjon til å øke skogproduksjonen betydelig, slik at skognæringen kan bidra i enda større grad i kampen mot klimaendringene. Og tar vi ut mindre trevirke enn tilveksten, er dette en klimanøytral handling. Følgende faktorer ligger til rette for dette:

1. Global oppvarming øker veksten i de 75 millioner dekar skog vi har. Høyere temperatur flytter også skoggrensen mot snaufjellet og nordover.

2. Store arealer egner seg for «påskoging » – planting, særlig fra Rogaland langs kysten og helt til Finnmark.

3. Frøplantasjer gir godt frø med rundt 20% raskere vekst. Andre treslag har vist seg å vokse bedre under visse vekstforhold.

4. Andre forhold som påvirker veksten er blant annet større konsentrasjon av CO2 i atmosfæren og mer nedbør, som også bidrar med nitrogen som gjødsling.

Alt dette gir lengre vekstperioder og jevnt bedre bonitet, noe som senker hogstmodenhetsalderen.Resultatet er at skogene totalt sett produserer mer trevirke. Det gjenstår bare en viktig faktor for å optimalisere mulighetene som ligger foran oss, – nemlig aktiv skogskjøtsel basert på økonomisk drift og forstlig kunnskap.

Det viser blant annet erfaringer og tall fra min tid som skogsjef i Løvenskiold Fossum: I 1969 hadde vi en omfattende takst av skogen, og balansekvantumsberegningen viste at vi kunne hogge 50 000 kbm per år. Dette fulgte vi i 40 år, og tok altså ut to millioner kbm i denne perioden.

Likevel satt vi igjen med mer volum, større tilvekst og en bedre hogstklassefordeling i 2009. (Se egen rute.) Dette eksempel viser hvilket uutnyttet potensial vi kan sitte på i de norske skogene. •