USA er motoren i markedet for tiden, der både sagtømmerprisene og trelastprisene er brennhete. Det smitter til Europa – også Norge. Ved nyttår var det klart for et godt hopp på sagtømmerprisene, som gir skogeierne en større andel av koronagevinsten fra trelastmarkedet. Men massevirket hoper seg opp. 

Høy etterspørsel etter trelast og svakere dollar presset sagtømmerprisene opp i hele verden de tre første kvartalene i fjor. Og særlig vest i USA. Det er spesielt den enorme etterspørselsøkningen i det amerikanske hjemmemarkedet som har ført til hele 94 % prisøkning på trelast fra året før (septembertall). Det har også vært med å holde mye av den amerikanske trelasten hjemme. Ugreie handelsforbindelser med Kina etter politiske utspill har også bidratt til lavere eksport, hele 17 % lavere enn året før. Også Canada er påvirket, her minket eksporten med 10 %. Det forteller Wood Resources international (WRI). 

MINDRE TIL KINA OG UK 

WRI har også registrert at Kina har redusert trelastimporten sin med hele 10 % fram til september. Det har gått mest ut over nettopp Canada, men også Russland, mens Europa har tatt markedsandeler. Særlig har Sverige økt eksporten, ikke bare til Kina, men også USA, Tyskland og Egypt. Det er nok svenskene glade for, da UK har importert hele 22 % mindre trelast de ni første månedene i fjor, selv om svenskene kanskje er de som har lidd minst av denne nedgangen. Alt ifølge WRI. 

MERKES I NORGE 

Når USA drar markedet oppover, merkes det fort på konjunkturene i Europa, der Sverige og Tyskland er store eksportører. Dermed har sagtømmerprisene steget også her til lands, og nå ser vi en ytterligere økning fra nyttår. Først og fremst er det eksportprisene på sagtømmer i Norge som blir dratt oppover av det gode USA og EU-markedet. Mens

tømmerprisene til norske sagbruk primært øker på grunn av det gode innenlandsmarkedet for trelast. Hos de ulike aktørene har sagtømmerprisene steget med 40–70 kr pr m3 avhengig av geografi og sortiment, bekreftes det fra alle hold. (Mens massevirkeprisen har sunket med mellom 0 og 50 kr/m3.) 

SAGBRUKENE VIL FYLLE LAGRENE 

Det er et enormt sug i sagtømmermarkedet akkurat nå. Sagbrukene hadde kjempeavsetning i fjor takket være handy korona-isolerte hjemmekontorister. Og lagrene er ikke på plass for vårmarkedet ennå, verken av trelast eller tømmer, er inntrykket: 

– Sagtømmeret rives bort før det får lagt seg på velteplassene, skildrer Heidi Tandberg, salgssjef i Viken Skog. Hun og hennes kollegaer «bestiller» nå hogst på alt de finner av sagtømmerrike bestand. Samtidig har industrien lempet på både kvalitet og toppmål for å sikre seg mest mulig virke. – Sortimentskravene endres jo gjerne etter markedet. I vår ble de endret for å sikre nok massevirke, for da var dette markedet hett, forteller Tandberg. Men nå er massevirkemarkedet proppfullt, og Tandberg sitter med en del massevirke på veikant. Hun forsikrer imidlertid at det er en plan for alt. – Vi har inngått avtaler som skal effektueres litt senere i vinter og vår, så en del kan like gjerne ligge langs vei som å frakte det på mellomlagre. Men jeg opplever at vi har kontroll på situasjonen nå, sier Tandberg. 

USIKRE FORHOLD 

Kontroll på massevirkemarkedet framover påberoper hun seg imidlertid ikke. Det oppleves svært usikkert for tiden og aktørene manøvrerer deretter. – Det varierer mye nå. Noen har visst lave lagre og ønsker mer, mens hos andre er det store lagre. At noen mangler virke, kan skyldes de bløte forholdene vi har hatt senhøstes som har hindret tømmeret å komme fram, tror Tandberg. Å spå utviklingen utover våren tør hun ikke. – Det har endret seg så fort siste året, og forholdene er så uforutsigbare at vi vet rett og slett ikke. Vi tar et kvartal av gangen, sier hun. 

SATSER PÅ HØYT TRYKK FREMOVER 

Markedssjef i Glommen Mjøsen Skog Håkon Bakken har også hatt utfordrende driftsforhold før jul. – Vi har bare tre ukers veilager nå. Takket være den bløte høsten er det ikke mer. Det er jo bra med tanke på den krevende massevirkeavsetningen, sier Bakken. Han er imidlertid glad for at driftsforholdene nå er veldig mye bedre. Og med den store etterspørselen etter både sagtømmer og trelast regner han med høyt trykk første halvåret i 2021. Og kanskje skal han kanalisere litt mer over på furu som også har god pris for tiden og stor etterspørsel. 

– Lenger fram er det vanskelig å se, mener Bakken. 

UBALANSE PÅ ØSTLANDET 

Markedssjef i Nortømmer, Knut Melum ser litt mindre optimistisk på ubalansen. – Det ligger en del virke langs vei nå, og alt er ikke vårt for å si det sånn. At noen kan ha full kontroll  på massevirkesituasjonen nå, høres litt merkelig ut. Vi opplever at «alle» har undersøkt enhver mulighet for å bli kvitt overskytende lagre, men at markedet er propp fullt. Det er mange spennende massevirkeforbrukende industriprosjekter på gang, særlig i Sverige, men lite som settes i gang før tidligst 2023. Det betyr at den utfordrende situasjonen for skogbruket kan vare lenger enn vi liker å se for oss, kommenterer han. Også hos Nortømmer hogges det derfor i sagtømmerrike bestand. Tynningsmaskinene holdes også i gang, til tross for at tynning blir mindre attraktivt med lave massevirkepriser. Men kvalitetsjusteringene hos sagbrukene monner. – Å bli kvitt virke med mindre toppmål og lavere kvalitet hjelper ganske mye. Utover dette leverer nok de fleste også pallevirke til mottakere både i Sverige og Tyskland for tiden, i tillegg til norske mottakere av pallevirke, mener Melum. 

SKOGEIERNE ER VINNERE 

Som de andre aktørene betaler han nå mellom 40 og 70 kr mer for kubikken med sagtømmer, og når prosentandelen i tillegg øker, er skogeierne soleklare vinnere av situasjonen, selv om massevirkeprisen går ned mellom 0 og 50 kr/m3. – Slik markedet for trelast har utviklet seg utover høsten var det nå på tide at skogeierne også får ta del i gevinsten. Betalingsevnen hos sagbrukene har vært der en stund, men nå kom også viljen, slår han fast rundt de nye prisene. Melum opplever at skogeierne gjerne avvirker nå, men at uttaket fortsatt må styres noe på grunn av markedssituasjonen. 

FULL AVSETNING I TRØNDELAG OG LANGS KYSTEN 

Men beregningene gjelder Østlandet, i Trøndelag og langs kysten er bildet et helt annet. Og Nortømmer opererer også der. – Ja, i Trøndelag er det full avsetning på både sagtømmer og massevirke. Det hjelper å ha lokal industri. Og denne prioriterer også lokalt tømmer. Det gjelder både Norske Skog på Skogn og MM Karton Follacell i Follafoss. Skogn er forutsigbar i mottaket for tiden, særlig etter at Norske Skog stengte ned fabrikken på New Zealand og med det åpnet kapasitet i markedet som gagner den norske produksjonen. Follacell er også en stabil tømmermottaker. I tillegg er driftsforholdene i Midt-Norge nå knallgode. Nå kommer entreprenørene til overalt, selv om all skog i Trøndelag ligger bak en myr, smiler Melum. 

Avsetningsforholdene i Trøndelag smitter over på hele kystskogbruket som ifølge Melum har full fres og sender massevirket på båt til Skogn. – Dessuten er andelen massevirke lav på kysten. Det hjelper også, legger han til. 

HJELPER IKKE Å DEGRADERE TIL ENERGIVIRKE 

Mye tyder på at de fleste nå ser optimistisk på situasjonen og utnytter suget i sagtømmermarkedet maks mens det er der. Usikkerheten med korona, Brexit, presidentskifte i USA, barkbiller og Kina er såpass stor at ingen vet hva som skjer rundt neste hjørne. Men et tre inneholder fortsatt både sagtømmer og massevirke. Og med billesituasjonen vi har sett de siste årene, kan ikke massevirkehaugene bli liggende for lenge. 

Denne utfordringen meldte seg allerede i høst og resulterte i at AT Skog ryddet gamle lagre på 30–40 000 m3 og fliset det til energi før vinterens utfordringer. Nå er det imidlertid ikke sikkert det er en løsning heller. Melum i Nortømmer forteller om et smekkfullt biomarked også, og at det slett ikke er noen automatikk i at flising til energiformål kan løse massevirkekrisen. – Da ville det ikke vært en krise, presiserer han. 

Tiden vil vise hvor mye massevirke som ligger langs vei når billene skal ut og fly. • 

Les flere aktuelle saker i Norsk Skogbruk nr 1.