I Fyresdal er maskinfører Kenneth Felle i Tollef Grønvolds Skogsdrift i ferd med å avslutte en drift på 2000 m³ hos skogeier Knut Bjaadal. Godt skjøttet furuskog og innføringen av Bergene Homs liberale sortiment «krise-emba» sørger her for en historisk lav andel massevirke. 

Som de fleste har fått med seg er det nå solid etterspørsel på sagtømmer, mens det er vanskeligere å bli kvitt massevirke. Men dette problemet forsterkes definitivt ikke av tømmerdrifta vi besøker øverst i Fyresdal. 

– ALDRI OPPLEVD MAKEN 

Selv om det hovedsakelig dreier seg om tømmer fra et godt skjøttet furubestand må massevirkeandelen sies å være eksepsjonelt lav. Andelen fra denne drifta ville ikke vært høy uansett målereglement, men det liberale sortimentet Bergene Holm innførte sent i høst presser den ytterligere ned. 

– Spesielt adgangen til å levere stokker ned til 3,1 meters lengde og 12 cm topp gjør en forskjell. Det betyr at det fra ganske mange trær ikke blir massevirke i det hele tatt, furua smalner så raskt av i toppen at det ofte ikke er mulig å få en massevirkestokk som holder lengden etter siste sagstokk, forklarer Kenneth Felle. Han har sittet på hogstmaskin siden han begynte som lærling hos Grønvold for drøyt ti år siden, men aldri har han opplevd en så lav massevirkeandel i noen drift som i denne. 

VELSKJØTTET SKOG 

Skogeier Knut Bjaadal er naturlig nok fornøyd med de eksepsjonelle tallene. De slår også positivt ut i lommeboka. Massevirke furu betales øverst i Telemark med beskjedne 203 kroner pr m³, 

mens sagtømmer furu etter prisøkningen ved årsskiftet ligger på 465 kroner. Og for de rundt 235 m³ med stolper som ligger klare langs veien er prisen ytterligere en drøy hundrelapp bedre, kan skogbruksleder Olav Inge Nordbø fortelle. Også en god del malmrikt laftetømmer til det lokale sagbruket Veum Sag bidrar til å dra snittprisen ytterligere opp. Knut Bjaadal forteller at skogen som er avvirket ble gjødslet så tidlig som på 60-tallet og at han i årenes løp har tilbragt adskillige timer med skjøtsel av disse bestandene. 

– Jeg har tatt ut mange skadde trær med motorsag og minitraktoren Holder, sier han. – Ja, det er jo nesten ikke igjen en tyritopp igjen her å fyre bål av, spøker Tollef Grønvold. 

OPTIMISME 

Men bål og pølser blir det uansett, og tonen er lett mellom skogbrukerne her dypt inne i Vest-Telemark. Dette er områder der skogbruket har betydd mye i lang tid, og det er heller ingen pessimisme å spore for framtida. – Hogstinteressen er god og vi er fullbooket fram til sommeren, sier Grønvold som har to maskinlag i sving i området. – Og med den tilpasningen alle bidrar til nå er balansen i massevirkemarkedet absolutt i ferd med å vende tilbake, supplerer Nordbø. 

Og en av disse bidragene er altså innføringen av sortimentet «krise-emba». Foruten redusert minstelengde omfatter det økt toleranse for krok (pilhøyde inntil 2,5%), gankvist og åpne føyrer (sår) tolereres, spikerfast råte og blåved tillates også. Alt dette bidrar naturligvis til å redusere massevirkeandelen, men en vesentlig faktor er også selve fokuset på at dette er viktig. – Mange maskinførere har nok vært redde for utlegg av sagtømmeret og dermed gardert seg litt under apteringen. Nå oppfordrer vi til å tenke motsatt, heller legge tvilsstokkene sammen med sagtømmeret, sier Nordbø. Dermed er det bare de korte 3,1-meters stokkene som sorteres ut, resten av «krise-emba»-sortimentet legges sammen med det «vanlige» sagtømmeret. Men betalingen er ikke den samme, «krise-emba» betales bare med 50 kroner mer enn massevirkeprisen. 

BETYR MER I GRANSKOG? 

Men hvordan slår dette ut ved hogst i det vi kan kalle vanlig granskog? Det kommer blant annet an på dimensjonsspredning og råtefrekvens. Vi blir tatt med til et lite bestand nær gården, her har Bjaadal selv plantet for rundt 60 år siden. Skogen har vokst godt og det er forholdsvis lite rotråte i denne regionen. Det ikke hogd mer enn rundt 100 m3 gran her, og etter litt tasting på hogstmaskinens datamaskin finner Kenneth Felle ut at bare 9 m3 er massevirke. Men her blir det understreket at materialet er lite og at heller ikke dette er vanlig, granhogst i regionen avstedkommer gjerne 22–23% massevirke. • 

Les flere aktuelle saker i Norsk Skogbruk nr 1.