Bedre oppfølging av foryngelsesplikten, forbud mot hogst av ungskog, planting av skog på nye arealer, tiltak mot rotråte og mer gjødsling og grøfterensk. Dette er blant tiltakene regjeringen foreslår for å øke opptaket av CO₂ i skog i årene framover. 

Miljødirektoratets voluminøse rapport Klimakur 2030, som ble presentert for snart et år siden, inneholdt grundige beskrivelser av hvordan CO2-opptaket i såkalt forvaltet skog kan økes. Og ganske mye av dette har funnet veien videre til stortingsmeldingen Klimaplan 2021-30, som regjeringen med statsminister Erna Solberg i spissen presenterte på en pressekonferanse 8. januar. 

Klimaplanen handler primært om hvordan landets klimautslipp kan kuttes med 45% innen 2030, noe som kreves for å innfri forpliktelsene vi har inngått sammen med EU. Et vesentlig virkemiddel her er en drastisk økning av CO2-avgiften fra dagens 590 kroner til 2000 kroner pr tonn i 2030. Også strenge krav til offentlig sektor, blant annet om en kjapp overgang til nullutslipps kjøretøyer, ble viet oppmerksomhet under seansen. 

SKOGEN ER MED 

Men både Klima-og miljøminister Sveinung Rotevatn og KrF-leder Ingolf Ropstad nevnte økt opptak i skog som en av verktøyene i den ganske innholdsrike verktøykassa som nå må tas i bruk. Og rundt 10 av de drøyt 200 sidene i stortingsmeldingen er viet tiltak i skog. Disse er oppsummert slik: 

For å auke opptaket i skogen vil regjeringa 

• føre vidare og vurdere å styrkje eksisterande klimatiltak i skog for å auke opptaket. Regjeringa vil leggje vekt på tiltak som har positiv effekt for klimaet og positiv eller akseptabel effekt for miljøet. 

• vurdere nye klimatiltak i forvalta skog som har høgt potensial for auka opptak og er enkle å implementere. Dette gjeld spesifikt styrka ungskogpleie, stubbebehandling mot rotròte og val av riktig treslag etter hogst. 

• innføre krav til minstealder for hogst i skogbrukslova i tråd med dagens krav i PEFC Skogstandard. 

• leggje til rette for skogplanting på nye areal som klimatiltak med klare miljøkriterium. 

FORBUD MOT HOGST AV UNGSKOG 

Og hvert enkelt av disse tiltakene har faktisk fått ganske bred omtale i stortingsmeldingen. Om ungskogpleie står at det er behov for å utføre dette på rundt 400 000 daa pr år, mens det i siste tiårsperiode i snitt har blitt utført på 270 000 daa. Å tette dette gapet kan øke det årlige CO2-opptaket i skog med 0,9 til 1,3 millioner tonn i 2050 og 1,5-3,3 millioner tonn i 2100, står det i meldingen. Tiltakskostnadene for disse langsiktige gevinstene (se tabell neste side) er lavere enn 500 kroner pr tonn, og det konkluderes med at «Regjeringa vil vurdere nærmare behovet for styrka ungskogpleie som klimatiltak». 

Når det gjelder krav til minstealder for hogst er det visst ikke behov for slike vurderinger, her konstateres det ganske enkelt at dette skal innføres «så snart som mogleg», og at kravet skal ligge på nivå med PEFC skogstandard (se tabell under). Men her konstateres det også at det vil være klimagevinst ved å skjerpe minstealderen for hogst til «tilnærma økonomisk hogstmoden alder». Her varsles en kartlegging av årsakene til at skogeierne hogger tidligere, og deretter en vurdering av om en høyere minstealder enn dagens PEFC-nivå bør forskriftsfestes. 

FOR LETT Å OMDISPONERE TIL BEITE 

Skogbruksloven krever som kjent at skogeieren skal legge til rette for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst, og flere av de senere statsrådene i Landbruks-og matdepartementet har tatt til orde for en strengere oppfølging av dette kravet. Like fullt dokumenteres det stadig at en betydelig andel av hogstarealet har manglende eller utilfredsstillende foryngelse. En av årsakene er at skogeierne uten å søke har rett til å omdisponere hogstareal til beitemark. Dette blir gjort i ganske stort omfang i mange fylker, slik omdisponering har ifølge meldingen stått for 19% av avskogingen i landet de siste 30 årene. Og siden avskoging må bokføres som utslipp i henhold til EU-regelverket blir det viktig for regjeringen å gjøre noe med dette. Landbruks-og matdepartementet vil i samråd med Landbruksdirektoratet «greie ut ei regelendring som sikrar at ei omlegging til beite byggjer på reelle behov», heter det her. 

FORTSATT TILSKUDD TIL TETTERE PLANTING OG GJØDSLING 

Siden 2016 har det vært ordninger for klimamotiverte tilskudd til tettere planting og til gjødsling av skog. Spesielt gjødslingen har sine motstandere og det er bestemt at denne ordningen skal evalueres og vurderes i 2021. Men i meldingen står det at disse tiltakene (sammen med styrking av planteforedlingen) fortsatt har et ganske stort potensiale for økt CO2-opptak, samtidig som de har en tiltakskostnad på mindre enn 500 kroner pr tonn. Det slås derfor fast at «regjeringa vil føre vidare og vurdere å styrkje ordningane». 

… OG TIL STUBBEBEHANDLING? 

I arbeidet med Klimakur 2030 utredet NiBio også hvordan rotråten, som infiserer hvert femte norske grantre, påvirker CO2-opptaket i skog. At råte påvirker det økonomiske utbytte fra skogen er vel kjent, men i meldingen vektlegges at tilveksten reduseres og

at biomasse brytes ned og avgir CO2 til atmosfæren. Noen tallfesting av potensiale opereres det ikke med, men tiltaket (stubbebehandling) vurderes som billig. «Men sidan tiltaket først får effekt for neste generasjon, blir stubbebehandlinga sjeldan utført. Med dette som utgangspunkt vil regjeringa vurdere korleis ein kan leggje til rette for reduksjon av skader frå rotråte», heter det. 

Å RENSKE ELLER IKKE RENSKE … 

Et annet «nytt» klimatiltak som er vurdert er rensking av grøfter. Det opplyses at om lag 2,7 millioner daa skogsmark har blitt grøftet, fram til dette ble forbudt i 2006. Hele 93% av dette er klassifisert som produktiv skog og det er en klar klimagevinst ved å holde grøftene åpne og dermed tilveksten oppe på disse arealene. Tall fra resultatkartlegginga i skogbruket viser at rundt 45 000 daa i året har behov for grøfterensk. Effekten av dette kan ifølge Nibio være hele 2 millioner tonn CO2 årlig mot slutten av dette århundret. 

Men samtidig er restaurering av myrer også en del av regjeringens politikk. Det arbeides med en revidering av forskriften om bærekraftig skogbruk, der meningen er å gjøre det forbudt å renske grøfter der grøftinga ikke har resultert i produktiv skog. Her blir det mye å tenke på, men konklusjonen er at «regjeringa er positiv til å vurdere grøftereinsk som klimatiltak, men meiner det trengst meir kunnskap om andre effektar». 

MER KLIMASKOG? 

Som noen har fått med seg foreslo ikke Regjeringen fem øre til videreføring av klimaskogprosjektet i forslaget for statsbudsjett 2021, til tross for at Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet evaluering vurderte dette som et kostnadseffekitvt klimatiltak. Stortingsflertallet, med tidligere landbruks-og matminister Jon Georg Dale i spissen, sørget likevel for at det ble bevilget 5 millioner kroner til formålet. 

I meldingens avsnitt om planting av skog på nye areal står det mest om begrensningene. Det skal ikke plantes på de beste bonitetene, ikke på områder med nasjonale eller regionale miljøverdier og det skal selvsagt bare brukes norske treslag. Likevel konkluderes det med at tiltaket vil øke opptaket av CO2 fram mot 2050 og 2100 og konklusjonen er at «regjeringa vil leggje til rette for skogplanting på nye areal som eit klimatiltak med klare miljøkriterium». 

LANGSIKTIGE EFFEKTER 

Regjeringen er klar over at tiltakene i skog – med unntak av økt hogstalder og gjødsling – bare vil gi et beskjedent bidrag innen 2030. Den langsiktige effekten berettiger likevel tiltakene, og om dette står det: 

På lang sikt har Nibio og Miljødirektoratet berekna at skogtiltaka som blir omtalte i denne meldinga, kan bidra til å auke det årlege skogopptaket til om lag 6,5-8 millionar tonn CO2 fram mot 2100, avhengig av omfanget på tiltaka og når dei blir sette i verk. I tillegg kjem opptak frå skogplanting på nye areal. Mange føresetnader ligg til grunn for estimatet, og det er fleire moment for uvisse. Men den langsiktige effekten av auka innsats vil likevel vere betydeleg. Skogtiltaka vil såleis bidra til målet i Parisavtalen om balanse på globalt nivå mellom utslepp og opptak av klimagassar i andre halvdelen av hundreåret. •