I år er det valgår. I den forbindelsen vil Norsk Skogbruk utfordre og ta et dykk i de ulike partienes skogpolitikk, og presentere et parti i hvert nummer fremover.

– Vi kommer fortsatt til å være et parti som er opptatt av å utnytte skogressursene våre til aktiv drift og til å se mulighetene for å øke volumene på en måte som gjør at vi holder aktiviteten i skogen oppe og kan bygge ny industri.

Fremskrittspartiets gjeldende program omfatter perioden 2017-2021, nytt skal vedtas i mai. العب واربح المال الحقيقي – Hadde jeg visst hva som kommer til å stå der, skulle jeg fortalt det, men det er foreløpig under arbeid. Men jeg tror at den politikken som er programfestet i 2017 og som sier noe om retning, kommer til å ligge fast. Det sier Fremskrittspartiets Jon Georg Dale, tidligere statsråd i både Landbruks- og matdepartementet og i Samferdselsdepartementet, nå stortingsrepresentant og medlem i Energi- og miljøkomiteen. – Vi kommer fortsatt til å være et parti som er opptatt av å utnytte skogressursene våre til aktiv drift. Og vi vil se muligheter for å redusere avskoging – herav påskoge – samtidig som vi gjør det på en måte som holder aktiviteten i skogen oppe. Da kan vi bygge ny industri på bakgrunn av tømmerstokken slik vi tradisjonelt har gjort, men hvor vi dessverre har tapt konkurransekraft gjennom et par tiår. – For å få opp ny industri må volumene opp og transportkostnadene ned. مراهنات كرة القدم اليوم Det siste jobbet vi ganske mye med da vi satt i regjering; å skrive opp veinettet, forbedre grunnlaget for skogsbilveier, bevilge midler til nye tømmerkaier, bedre logistikk for de togene som frakter tømmer – i sum få ned kostnadene sånn at det blir større bunnlinje for de som driver aktivt skogbruk.

– Hvordan vil dere legge til rette for ny norsk industri?

– Det er flere grep. Jeg mener Norge nå må starte en aktiv påskogingspolitikk, i et omfang vi ikke har sett siden skogreisingen etter krigen. Og utgangspunktet for det er to ting: Det ene er at skogen er det mest kostnadseffektive virkemiddelet vårt for å øke karbonbinding og med det flytte oss nærmere Parisavtalen. Med det kan vi også få til et større volum som jeg tror er en annen viktig del av dette. Uansett hva vi skal industrialisere, om det er på biofuel som var mye omtalt i bioøkonomistrategien til regjeringa da vi var en del av den, fôrproduksjon eller en av de andre tiltakene som det er mulig å industrialisere på, trenger vi volumer. Og ikke minst må vi greie å bruke hele stokken. Hvis vi gjør det tror jeg det vil være mange industrier som kan løfte seg de neste 10-20-30 årene, basert på det som må være det bærende elementet i dette, nemlig et aktivt norsk skogbruk. Jeg tror ikke vi får til en stor industrialisering på skogsida uten at vi i veldig stor grad henter råstoffet vårt fra egne skoger. Norge kommer ikke til å bli en netto importør av trevirke for å få det til. Så vi må starte med det. – Og så er det jo åpenbart ar vi kan bygge mer i tre enn vi gjør. Nye konstruksjoner, bruer og så videre. Det tror jeg er den aller mest lavthengende frukt når det kommer til industrialisering. Det trengs en kompetanseheving på prosjekterende ingeniører. Veldig mange av dem er vant til å beregne konstruksjoner i stål og betong. Det er de trygge på, og jeg opplever at mange er litt mindre sikre på risikoen knyttet til bruk av tre, som for eksempel brannsikring. Hadde vi klart å få til et kompetanseløft på det, hadde vi i større grad muliggjort større lønnsomhet basert på norsk skognæring enn vi har hatt i de åra som ligger bak oss.

– Har det offentlige en rolle her, med sine innkjøp?

– Ja, men jeg mener at av og til begynner vi med å gjøre de vanskeligste tingene først, for å vise at vi får det til. Det mener jeg er feil strategi. Det er veldig mange små brukonstruksjoner med spenn fra 50 til 150 meter, og produksjon av slike i tre burde være industrialisert og masseprodusert, satt sammen og kjørt ut, like godt som at vi i dag skal plass-støpe bruer i stål og betong. Den måten å tenke på, begynne med det som er lettest tilgjengelig, kommersialisere og standardisere det, er åpenbart en oppgave. For eksempel på vei hvor Statens vegvesen og Nye Veier er store byggherrer. Hvis en hadde standardisert den type innretning så hadde en fort etablert et marked, vi investerer tross alt i infrastruktur for 70-80 milliarder i året, så det er mulig å få til mange lønnsomme bedrifter ganske raskt – hvis en bruker den posisjonen en har smart og med det bidrar til å utvikle industri. Det burde og Staten gjøre i større grad gjøre enn den har gjort.

– I det gjeldene partiprogrammet står det at FrP vil legge til rette for gode rammebetingelser, derunder tilgang på kapital. Hva ligger i det?

– Det første og aller viktigste er at investorer og industrien selv beholder en del av den kapitalen de genererer, gjennom et lavt skatte- og avgiftstrykk. العاب فلوس حقيقية Dernest har vi jo et sammensatt virkemiddelapparat gjennom Investinor, Innovasjon Norge og flere andre ordninger som i sum sitter på betydelig kapital og som vi må få brukt mest mulig effektivt. Og hvis du da setter det i sammenheng med at de billigste klimatiltakene er de tingene vi kan gjøre i skogindustrien og i skognæringen, ja, så må det stilles kapital til rådighet for det. Det er ikke bare bra for klimaet, men det vil også gjøre at det er mulig å skape nye industribedrifter og flere lønnsomme arbeidsplasser, avslutter Dale.•