Bevilgningen til frivillig vern foreslåes redusert fra 435 til 200 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett 2023. LUF-midlene til skogbruk foreslåes økt fra 221 til 260 millioner, mens det kuttes ti millioner på posten Verdiskapingstiltak i skogbruket, som blant annet har vært brukt til bygging av kaier og skogsbilveier.

Skogeierforbundet og Norskog var mistenkelig tidlig ute med en felles pressemelding om kuttet til vern, etter at budsjettet ble lagt fram 6. oktober.

– Vi frykter at dette vil redusere oppslutningen om frivillig vern og at arbeidet i verste fall stopper opp, sier skogeierforbundets direktør Per Skorge her. Ordningen med frivillig vern har nemlig blitt så populær at det har bygd seg opp en kø av områder som er klare for vern.

– Enkelte skogeiere har måttet vente på oppgjør i tre år etter inngått avtale. Det mener vi er uakseptabelt, sier Norskog­direktør Arne Rørå i meldingen. Den avsluttes med at de to direktørene sier det er viktig at bevilgningen minst opprettholdes på dagens nivå.

– VIL UNNGÅ VENTETID

Noen vil kanskje undre seg over skog­eierorganisasjonenes engasjement for å få tatt mer skogareal ut av produk­sjon. Og dagen etter sier Arne Rørå i en bredere kommentar til stats bud­sjettet at Norskog i utgangspunktet ikke ønsker å øke verneomfanget, menat det er viktig at ventetiden reduseres for skogeiere som har inngått avtale om vern, men ikke fått oppgjør.

Også Per Skorge vil gjerne forklare skogeiernes utspill:

– Poenget fra skog­eierorganisasjonene er at det må være forutsigbarhet i bevilgningen. Det er uheldig med store svingninger, som blant annet gir lange køer og usikker­het for skogeierne.

Videre er det viktig for skogeierne at ordningen er basert på frivillighet, i motsetning til den svært konflikt­fylte situasjonen fram til ordningen med frivillig vern ble etablert i 2005.

Skogeierne anerkjenner vern som et av flere tiltak for å ivareta det bio­logiske mangfoldet, sammen med hensynene det aktive skogbruket tar. For å oppnå troverdighet og tillit i samfunnet, «social licence to operate», må skogbruket jobbe for å ivareta alle hensynene i skog, skriver Skorge i en e­post til Norsk Skogbruk.

Men Skorge mener også at det er viktig at vern ikke i vesentlig grad hindrer oppnåelse av de øvrige hensynene, og han minner om formuleringen i Hurdalsplattformen:

«Gjennomføre skogvernet på ein måte som får minst mogleg konsekvensar for avverkinga og skognæringa sine moglegheiter til å bidra i det grøne skiftet.»

Nå er det jo også en god mulighet for at skogeiernes bekymringer vil vise seg ubegrunnede. Kutt i skogvern­bevilgningene er foreslått en rekke ganger de siste årene, men har ikke overlevd behandlingen i Stortinget. I fjor sørget SV for at bevilgningen ble opprettholdt, og i Solberg­regjeringens tid sørget Venstre for det samme før partiet ble med i regjering. Kuttforslaget kan dermed betraktes som et «agn» som kan gi SV en relativt lettkjøpt seier i for­handlingene man nå skal i gang med. Men et budsjettforlik består av utallige elementer og det gjenstår å se hva partiet vil prioritere i år.

INGEN KLIMAKUTT

Årets budsjett er stramt og inneholder en uhorvelig mengde kuttforslag. Slik sett kan man si at skogbruket slipper billig unna, midlene til aktive tiltak i skogen er enten videreført eller til og med økt. Klimatiltakene er videreført på samme nivå, det vil si at det settes av 55,9 millioner til tettere skog­planting, gjødsling av skog, foredling av skogplanter og ungskogpleie. I tillegg er det satt av 5,1 millioner kroner til planting på gjengroingsarealer. Med en prisvekst på 7 % det siste året innebærer jo ikke dette noen satsing på et område som er løftet fram som viktig i Hurdalsplattformen. Men på den annen side gjør årets bortfall av gjødsling at det står igjen en del ubrukte midler her, som så vidt vi forstår kan overføres til 2023.

LUF-MIDLENE OPP IGJEN

En stor del av overføringene til nyttige formål i skogbruket skjer via bevilg­ninger til Landbrukets Utviklings fond, noe som gjør at landbruksorganisa­sjonene kan påvirke fordelingen. Fondets kapital er nærmest bunn­skrapt og i fjor skjedde det for bløff­ende at Bondelaget og Småbrukarlaget i sitt krav til jordbruksoppgjøret ville ha reduksjon i midlene til skog­bruk, fra 257 til 207 millioner. Som noen vil huske ble forhandlingene brutt og bondeorganisasjonene fikk dermed ikke gjennomslag for hele sitt kutt, summen ble 221 millioner. Årets jordbruksoppgjør er langt rausere og nå er midlene til skogbruk kommet opp igjen til 260 millioner. De tyngste postene her er veibygging, skogkultur, og skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Men selv om økningen fra i fjor er betydelig, gjør den ikke annet enn å bringe bevilgningen tilbake til 2019­-nivå.

Les mer i Norsk Skogbruk nr 10 her