Sagbrukene går nå tjuefire sju og trelasten rives bort. Prisene har steget med rundt 50% de siste åtte månedene. Det merker kundene. Men i norsk sagbruksnæring mener man de norske prisene er lave.
– Vi prioriterer norsk byggevarehan del, men hadde tjent titalls millioner mer på eksport. Prisene er høyere internasjonalt enn i Norge. Derfor må prisene opp. Det sier direktør i Norges nest største sagbrukskjede Bergene Holm, Erland Løkken. Han er vant til svingninger og vet at de gode tidene legger grunnlaget for lavkonjunkturene.
PRIORITERER INVESTERINGER
– Ja, jeg vil kalle dette mer bærekraftige priser. Skal sagbruksnæringa klare å holde tritt med ny teknologi og digi talisering, trenger vi dette for investe ringer, mener Løkken. Norske sag bruk er gjennomsnittlig en god del mindre enn sine svenske konkurrenter, og mye skjer innenfor sagbrukstekno logi for tiden. Det meste er ikke spesielt billig. Løkken kan imidlertid fortelle at Bergene Holm har prioritert opp graderinger, og kan vise til at selskapet de siste årene investerer for vel 100 MNOK årlig. Sist ut er et avansert sorteringsanlegg på Åmli til vel 90 MNOK som er i innkjøringsfasen.
TAPT PÅ LAVERE KVALITETER
Og sagbruksnæringa er vant til et volatilt marked. Men siste året har vært ekstremt. I mai i fjor var sag brukseierne usikre på hvor mye tøm mer det var trygt å ta imot og fylle lagrene med, fordi man fryktet koro nasvikt i markedet. Skogeierne hadde mye liggende langs vei og entreprenø rer ble først prioritert til tynninger og massevirkerike bestand og deretter ble mange permittert. For å ta unna tok tømmersagbrukene imot lavere kvaliteter utover høsten i fjor. Det ble firet på både krok og toppmål, for å sikre tømmerleveransene. Slik kom også sagtømmerandelen i tømmer lunna opp. – Vi tok imot stokker helt nedi 12 cm i toppmål i høst og vinterfor å sikre skogeierne avsetning på tømmeret. Men det er ikke gratis å skjære så smått virke, påpeker Løkken som anslår at selskapet har tapt titalls millioner kroner ved å kjøre tømmer som var gjennomsnittlig 5–10% min dre frem til nå. – Vi klarer ikke presse hastigheten på produksjonen på små tømmer og får selvsagt lavere volum pr driftstime og dessuten lavere skur utbytte, påpeker han. Det har også gått utover totalen. Løkken hadde mål om å skjære 1,2 millioner m3 i år for å toppe fjorårets 1,15 millioner m3, men det blir det altså ikke.
SAGTØMMERPRISENE ER GODE NOK
Nå er imidlertid kvalitetskravene økt igjen, men at sagtømmerprisene bør videre opp er ikke Løkken umiddel bart enig i. – Vi har allerede økt tøm merprisene i flere runder og med et tresifra beløp. Slik situasjonen er nå, flyter vi over av tømmer og har periode vis måttet innføre innkjøringsrestrik sjoner fordi vi ikke klarer å ta imot mer, forteller han.
– Men bør ikke mer av de eventyrlige trelastprisene tilfalle skogeiere, slik at man nå i
gode tider også får investert godt i skogen – og i driftsapparatet?
– Jo, og det er jo derfor prisene har gått opp vesentlig. For er det mye ver dier i skogen, tror jeg den blir skjøtta bedre også – og det gjør råstofftil fanget mer forutsigbart for oss, så det heier jeg på. Men jeg mener pris veksten på sagtømmer har vært rimelig nå i forhold til trelastprisene. Vi har aldri betalt så mye for tømmeret som vi gjør nå, sier Løkken.
Løkken konkurrerer også om tømmer et med norske bruk som i stadig større grad eies av skogeierne selv. Blant annet Moelven, Begna bruk, Telemarksbruket og RingAlm. Fra samvirkets side skal målet være å sikre høye tømmerpriser til denne industrien.
– Er dette et problem for Bergene Holm? Blir tømmerprisene unormalt høye og merker dere at tømmer- strømmer skifter retning, bort fra dere? Løkken vil ikke svare direkte på dette, men kommenterer det slik: – Hvis du eide både skog og et sag bruk som trengte tømmer, ville du ikke sørget for å serve eget bruk først? Løkken undrer seg egentlig over at skogsamvirket prioriterer å kjøpe sag bruk. – Det er jo først og fremst masse forbrukende industri vi trenger mer av her i Norge …
DESPERAT SITUASJON
Hva med trelast-brukende industri? – Du har jo etterlyst solidaritet hos skogeierne for norsk foredlende industri, når sagbrukene har trengt råstoff (og tømmereksporten har gått varm). Hva tenker du nå om trelast- brukende industri i Norge som sliter med de høye trelastprisene?
– Det er derfor vi prioriterer det norske markedet. Vi eksporterer mer enn 30% mindre i år enn i fjor, da vi lå på knappe 40%. Og prisnivået har vært lavere her, så vi taper titalls millioner på det. Men vi vil overholde avtaler og sørge for de gode relasjonene vi har. Derimot tar vi ikke inn nye kun der nå. Mange ringer nå om dagen og er på fornavn og vil handle, så situa sjonen er ganske desperat. Og vi handler også så mye skurlast vi kan få tak i for å sikre avtaler. Men i denne situasjonen er det viktigst for oss å ivareta våre faste kunder gjennom gode og dårlige tider, avslutter Løkken – som altså likevel varsler ny prisopp gang i august. – Det er slik markedet er om dagen, kommenterer han. •
Les hele Norsk Skogbruk nr 6 . her.
Les også: Bruk denne trelasttoppen klokt