Både trelastprisene og masseprisene har sunket i høst. Men tømmerprisene holder stand. Det er også grunn til å tro at bunnen i markedene uansett vil ligge høyere enn før korona.
Slik konkluderer Johan Freij og Oscar Lindström i Danske Bank på digital skogkveld om skog og økonomi i slutten av november.
Massepriser på vei opp igjen i Shanghai
Lindström peker blant annet på at masseprisene styres fra det kinesiske markedet. Der så han et fall på Shanghai-børsen i våres, som ofte skal være første signalet på at noe skjer. حكم القمار في الالعاب Nå ligger de rundt 200 dollar/tonnet under de europeiske prisene (hhv 712 og 910 dollar pr tonn), så han ser en ytterligere fallhøyde her. – Men positivt er at de såkalte kinesiske masseterminene nå ser ut til å ha nådd bunnen og er på vei opp igjen. Det er altså prisspekulasjonene knyttet til masseleveranser. Det gjør det litt uklart hvor mye de europeiske prisene faktisk vil falle, konkluderer han. Samtidig er det nok massevirke i markedet, og prisen holder seg stabil.
Trelastprisnivået forblir høyt
Når det gjelder trelastprisene ble det varslet tidlig i høst at man forventet prisnedgang i fjerde kvartal. Det har inntruffet. Men konjunkturbunnen ser ut til å bli høy, faktisk over forrige konjunkturtopp, tror Johan Freij. Nivået har jo havnet svært høyt etter den enorme oppgangen siste året på 130%. Men altså etter at folk har kommet tilbake i arbeid med koronavaksiner og er ferdigsnekret hjemme, har gjør-det-selv-markedet sunket. Slik har også prisene begynt å synke fra sitt skyhøye nivå nå. – Kjøperne av trelast i verden er mer forsiktige og sagbrukene responderer, kommenterer Freij med prognoser for et ytterligere fall utover våren. Men altså på et betydelig høyere bunnpunkt enn tidligere nivåer.
Skogeierne vil tjene på sikt
Svenske skogeiere er, som de norske, også fornærmet over ikke å ha fått mer igjen på tømmerprisen under denne trelast-bonanzaen, skal vi tro Freij, men han har tro på at skogeierne på sikt vil få sitt. – Sagbrukene sløser ikke bort gevinsten. Nå ser vi at det investeres i økt produksjon og foredling. Moelven og Sætra skal investere 1,5 milliard SEK og øke produksjonen med tilsammen 1,5 million m3. Det betyr et økt tømmerbehov på tre millioner m3. Da vil fingerskjøt bli viktigere og at dårligere virke må inn i produksjonen. Noe som kan bety økte priser til skogeier på sikt. Jeg tror skogeierne vil ta del i champagnen i sagbrukene i fremtiden, sier Freij.
Stabile tømmerpriser
Freij og Lindströms kollega i Danske Bank, Erik Backman mener imidlertid tømmerprisene i nærmeste fremtid vil være relativt stabile. – Tømmerprisnivået vil ligge fast selv om trelastkonsumet har snudd. Sagbrukene vil fortsette å sage med gode marginer, sier han. العاب سباق الخيل På sikt tror han også på positive priseffekter for sagtømmeret av sagbrukenes annonserte investeringer etter dette gullåret. – For massevirket har imidlertid prisnivået ikke vært på topp, til tross for høye massepriser. Men høye lagre av massevirke i markedet grunnet høy sluttavvirkning drevet av etterspørselen fra sagbrukene, påpeker han. Bakcman tror dette nivået vil holde et par år fremover, i hvert fall sør i Sverige. Men at finnenes bygging av ny treforedling i Kemi som vil kreve fire millioner m3, vil endre prisbildet i hvert fall nord i Sverige.
Midt-svenske industriendringer påvirker massevirkeprisen
For Midt-Sverige – der store deler av norsk massevirke-eksport til Sverige går – er han mer skeptisk. – Her har jo prisnivået ligget lavt de siste 15 årene, på grunn av få kjøpere og stor import fra Norge. العاب لكسب المال Fiberforbrukende industri har imidlertid reddet situasjonen. Men nå som StoraEnso la ned nærmere 600.000 tonn papirproduksjon i Kvarnsveden i høst og SCA i Ortviken la ned enda litt mer, vil nok det påvirke markedet noe, selv om StoraEnso vil investere i Skogshall. Men nå blir jo det betydelig lavere enn først planlagt, påpeker han.
(I fjor høst kringkastet StoraEnso en investering på 800-850 millioner euro for å øke både kartong- og masseproduksjonen i Skogshall ved Karlstad. Men etter forstudiet er dette i høst nedskalert til en mindre investering på 97 millioner euro, med en kapasitetsøkning på bare 100.000 tonn kartong. I stedet satser konsernet ved Uleåborgs bruk i Finland. Red anm – kilde: StoraEnso).
Kjøper ungskog
At mange har tro på fremtidens biomasse er i alle fall klart. Eller at for mange har penger de ikke vet hvor de skal gjøre av. Resultatet er at skogeiendommer er mer populært enn noensinne. Og at eiendommer med ung skog nå for første gang også er svært populært. Prisen på såkalte tilveksteiendommer har økt med hele 75%. Prisen på eiendommene med mye hogstklart virke, har også økt, men ikke med mer en 25% kan Backman fortelle. – Folk har forstått fotosyntesen og nå prissetter markedet det, kommenterer han.
En pris på karbonbinding?
Det bringer oss over i hvordan markedet nå for alvor kan begynne å ta inn over seg hva karbonopptak kan være verdt. Til nå har det vært snakk om CO2-priser, men disse har vært basert på hva utslipp kan få av fremtidige konsekvenser. – Viktigste indeksen har vært prisen på utslippsrettigheter i EU, som sist året har doblet seg til rundt 60 euro for tonnet, sier Lindström. Han synes nå å skimte en ny interesse for hva skogen kan binde inn av karbon og samtidig en betalingsvillighet for dette. – Den svenske skogen binder 40 millioner tonn CO2 årlig. Til sammenlikning slipper Sverige årlig ut 55 millioner tonn totalt. Og hvis man må betale for å slippe ut CO2, skulle man ikke da få betalt for binde CO2, spør han retorisk.
Kollegaene i Danske Bank er riktignok enige om at det er ønskelig å bruke råstoffet i skogen i industrien og lagre CO2 i ferdige produkter. Men som Oscar Lindström sier: – Hvis EU krever at skog skal bli stående for klimaets del, er det i alle fall bra om man får betalt for karbonlagringen i alle fall.
