Skogpatolog Professor/Dr. Agric Kåre Olav Venn døde 6. april 2024, 88 år gammel.

Kåre Venn ble født den 29. des­ember 1935 i Orkdal. Etter at han flyttet til Ås fullførte han sin utdan­ning som forstkandidat ved Norges Landbruks­høgskole (NLH) i 1962 – nåværende Norges Miljø og Bio­vitenskapelige Universitet (NMBU) og fikk jobb som vitenskapelig assistent ved NISK samme år. I 1967 avla han sin dr.scient.-grad, og i 1984 dispu­terte han for dr.agric.-graden. Hans spesialfelt ble skogsjuk­dommer. Kåre var særlig opptatt av hvordan sopper og klima påvirket trær­nes helse og vekst. Han var en usedvanlig skarp observatør av sjuk­domssymptomer og hans arbeid bi­dro til en grunn­leggende forståelse av år­saker til skogskader og skogsjuk­dommer.

Kåre var også opptatt av å gjøre sin forskning relevant og nyttig for prak­tisk skogbruk. Dette førte ham til forsk­ningsopphold ved University of Wisconsin (USA), Pacific Forestry Centre (Canada), samt undervisnings­opphold i Tanzania og Bosnia-Herze­govina. Forskningen publiserte han i internasjonale tidsskrifter, i fagbøker, i vitenskapelige møter og på konfe­ranser i inn og utland.

I tillegg til å være en fremragende forsker, var Kåre også en dyktig og engasjert formidler og pedagog. Fra 1986 var han professor i Skog­patologi ved NLH, hvor han inspi­rerte og vei­ledet utallige skogbruks­studenter. Hans engasjement for å dele kunn­skap og strekke ut en hånd når det var nødvendig gjorde ham til en uvurderlig ressurs for yngre forsk­ere. Han var en enestående lære­mester, som alltid hadde tid til en diskusjon og gjennomlesing av manus og vei­ledet mange doktorander.

Vi husker Kåre når han sto på stub­ben i skogen og formidlet kunn­skap til studenter, skogeiere eller skog­­forvaltere. Hans resonnementer var alltid klare og logiske. Han var en populær og dyktig foredragsholder.

Kåres bidrag til skogforskningen strakte seg langt utenfor landets grenser. Fra midten av 1980-tallet ble Kåre engasjert i å få fram kunnskap om de «nye skog­skad­ene» som ble rapportert fra Tyskland. Rapportene fra Europa uroet både folk flest og norske myn­digheter. Kåre ble enga­sjert i det europeiske skogskade­sam­arbeidet (UN-ECE ICP-Forests) og ble en respektert stemme i ICP-Forests. Han deltok også aktivt i Norge-Russ­land­samarbeidet om miljøforholdene langs den Norsk-Russiske grensen.

Som divisjonsleder ved NISK, med­lem av det Det Norske Videnskaps-Akademi og deltaker i flere styrer, satte Kåre sitt preg på norsk og inter­nasjonal skogforskning på mange nivåer. Hans innsats ble anerkjent med Kongens fortjenstmedalje i gull i 2003 som et vitnes­byrd om hans betydelige bidrag til skog­helse­forskningen.

Bak Kåres faglige prestasjoner og internasjonale anerkjennelse lå en varm familie- og menneskekjær side. Kåre var en hengiven ektemann og far, og hans kjærlighet til familien skinte gjennom alt han gjorde. Hans kone, Anne-Marie var både hans kollega og livsledsager gjennom livet, og var med ham på mange av hans reiser rundt om i verden. På sin 60-årsdag under­streket han for oss hvor viktig det var å ta vare på våre familier i vårt liv som forskere.

Vi som jobbet tett med Kåre i mange år er takknemlige for hans menneskelighet, klokskap, hjelpsom­het og faglige veiledning og vil minnes hans gode vesen. Takk, Kåre!

For Skoghelsemiljøet ved NIBIO
Dan Aamlid, Isabella Børja og Halvor Solheim