Leder

Miljøstandard uten klimahensyn?

FSC-SERTIFISERINGSORDNINGEN kom i stand som et verktøy mot den økende avskogingen av verd­ ens regnskoger tidlig på 90­tallet. Mens pressen stadig skrev om et økende antall fotballbaner med regnskog som ble utsatt for rovhogst, vokste mil­ jøengasjementet hos «kundene» av treprodukt­ ene. Man ville vite at utemøblene i møbelbutik­ ken ikke kom fra utrydningstruet regnskog. FSC var en reaksjon på dette og på søkelyset verdens miljøutfordringer fikk på miljøkonferansen i Rio i 1992. Sertifiseringsordningen kom på plass året etter.



SYSTEMET DER BEVISSTE KUNDER gjennom mar­ kedsmakt kan få innflytelse på produsentenes miljøstandard er både smart og effektivt. Og FSCs regelverk kom i stand som som følge av at øko­ nomiske, sosiale og miljø interessenter ble enige. Utgangspunktet var altså regnskogproblematik­ ken og standarden har vel hittil strengt tatt båret preg av å være mer tilpasset denne skogtypen og forholdene der, enn boreale nordiske skoger. Så da en standard skulle innføres for å dokumentere bærekraftig norsk skogbruk overfor markedet, var det naturlig å forsøke å finne en løsning som var bedre tilpasset norske forhold, med mange små og familieeide skogeiendommer. Det resulterte i en nesten 100 % sertifisering av norsk skog etter PEFC­systemet. I Norge klarte vi i første omgang å få til en enighet mellom skogsiden og miljøbe­ vegelsen for denne ordningen. Siden trakk miljø­ organisasjonene seg ut og har siden sverget til FSC­standarden som den eneste tillitvekkende.

DET SAMME KAN MAN få inntrykk av også hos store kunder med bærekraftsambisjoner. I dette bladet kan vi se at et selskap som Ikea, som bruk­ er 1 % av alt avvirket tømmer i verden, nå innfører FSC­krav til alt trebasert råstoff som en del av sin kampanje for å bli fullstendig bærekraftig. Dette er en del av arbeidet med å omdanne selskapets businesstankegang til sirkulær økonomi (se side 20). Og i forrige nummer fortalte nå avtroppende direktør i Norske Skog, som kom fra Elopak, om emballasjebransjens helomvending. Målet var at alt papir som blir brukt skal komme fra «forsvarlig drevne skoger» og med det kom kravet om FSC­

sertifisering av råstoffet. Det viser at kravene kan komme fort, når først noen bestemmer seg. Så selv om det akkurat nå ikke er noen avsetnings­ problemer for tømmer i sikte, kan det være smart å ha klart et system som kan fange opp fremtidige markedskrav. Og det får vi altså nå gjennom en nasjonal FSC­standard. Og det kan være klokt med tanke på markedet, for som Ikeas Ulf Johan­ son sier om norsk skogbruk: Bærekraften er jo der allerede, det er bare sertifikatet (altså dokumen­ tasjonen) som mangler.

MEN ER DET KLOKT overfor miljøet? For henger egentlig FSC med i tida og stiller de rette miljøkra­ vene? FSC ble som nevnt utarbeidet som en reak­ sjon på avskoging av regnskogen for 30 år siden, og oppleves som en garantist for bevaring av bio­ logisk mangfold. Men verden har forandret seg. Og klimaproblematikken som knapt var påtenkt da, er i dag den viktigste miljøtrusselen. Hvis hele økosystem forsvinner på grunn av klimaendring­ er som tørke, erosjon, store skogbranner, bille­ angrep eller annet ekstremvær, kan vi ende med å ikke ha noe biologisk mangfold å bevare, hev­ des det fra enkelte hold. Slik må klimatrusselen tas med i vurderingene av alt vi foretar oss. Og i en miljøstandard må den ha en selvsagt plass. Og særlig i en standard som handler om hvordan vi skjøtter et av våre viktigste karbonlagre. Når halv­ parten av våre utslipp tas opp av havet og vegeta­ sjon på land, i stor grad skogen, har vi jo et stort potensiale for å påvirke karbonbalansen i begge retninger. Rovhogst av regnskog virker definitivt inn her, men det er også mange andre skoglige faktorer som kan skyves i ulike retninger som på verdensbasis kan gi store karbonutslag. Dette har man forstått i PEFC­systemet der klimaet har høy prioritet, mens FSC foreløpig ikke har adressert klimaspørsmålet (se sak side 23). Dette kan ikke en anerkjent miljøordning som FSC – som altså synes alene om å ha den fulle tilliten i markedet – være bekjent av. Her må noen ta tak!