FSC-SERTIFISERINGSORDNINGEN kom i stand som et verktøy mot den økende avskogingen av verd ens regnskoger tidlig på 90tallet. Mens pressen stadig skrev om et økende antall fotballbaner med regnskog som ble utsatt for rovhogst, vokste mil jøengasjementet hos «kundene» av treprodukt ene. Man ville vite at utemøblene i møbelbutik ken ikke kom fra utrydningstruet regnskog. FSC var en reaksjon på dette og på søkelyset verdens miljøutfordringer fikk på miljøkonferansen i Rio i 1992. Sertifiseringsordningen kom på plass året etter.
SYSTEMET DER BEVISSTE KUNDER gjennom mar kedsmakt kan få innflytelse på produsentenes miljøstandard er både smart og effektivt. Og FSCs regelverk kom i stand som som følge av at øko nomiske, sosiale og miljø interessenter ble enige. Utgangspunktet var altså regnskogproblematik ken og standarden har vel hittil strengt tatt båret preg av å være mer tilpasset denne skogtypen og forholdene der, enn boreale nordiske skoger. Så da en standard skulle innføres for å dokumentere bærekraftig norsk skogbruk overfor markedet, var det naturlig å forsøke å finne en løsning som var bedre tilpasset norske forhold, med mange små og familieeide skogeiendommer. Det resulterte i en nesten 100 % sertifisering av norsk skog etter PEFCsystemet. I Norge klarte vi i første omgang å få til en enighet mellom skogsiden og miljøbe vegelsen for denne ordningen. Siden trakk miljø organisasjonene seg ut og har siden sverget til FSCstandarden som den eneste tillitvekkende.
DET SAMME KAN MAN få inntrykk av også hos store kunder med bærekraftsambisjoner. I dette bladet kan vi se at et selskap som Ikea, som bruk er 1 % av alt avvirket tømmer i verden, nå innfører FSCkrav til alt trebasert råstoff som en del av sin kampanje for å bli fullstendig bærekraftig. Dette er en del av arbeidet med å omdanne selskapets businesstankegang til sirkulær økonomi (se side 20). Og i forrige nummer fortalte nå avtroppende direktør i Norske Skog, som kom fra Elopak, om emballasjebransjens helomvending. Målet var at alt papir som blir brukt skal komme fra «forsvarlig drevne skoger» og med det kom kravet om FSC
sertifisering av råstoffet. Det viser at kravene kan komme fort, når først noen bestemmer seg. Så selv om det akkurat nå ikke er noen avsetnings problemer for tømmer i sikte, kan det være smart å ha klart et system som kan fange opp fremtidige markedskrav. Og det får vi altså nå gjennom en nasjonal FSCstandard. Og det kan være klokt med tanke på markedet, for som Ikeas Ulf Johan son sier om norsk skogbruk: Bærekraften er jo der allerede, det er bare sertifikatet (altså dokumen tasjonen) som mangler.
MEN ER DET KLOKT overfor miljøet? For henger egentlig FSC med i tida og stiller de rette miljøkra vene? FSC ble som nevnt utarbeidet som en reak sjon på avskoging av regnskogen for 30 år siden, og oppleves som en garantist for bevaring av bio logisk mangfold. Men verden har forandret seg. Og klimaproblematikken som knapt var påtenkt da, er i dag den viktigste miljøtrusselen. Hvis hele økosystem forsvinner på grunn av klimaendring er som tørke, erosjon, store skogbranner, bille angrep eller annet ekstremvær, kan vi ende med å ikke ha noe biologisk mangfold å bevare, hev des det fra enkelte hold. Slik må klimatrusselen tas med i vurderingene av alt vi foretar oss. Og i en miljøstandard må den ha en selvsagt plass. Og særlig i en standard som handler om hvordan vi skjøtter et av våre viktigste karbonlagre. Når halv parten av våre utslipp tas opp av havet og vegeta sjon på land, i stor grad skogen, har vi jo et stort potensiale for å påvirke karbonbalansen i begge retninger. Rovhogst av regnskog virker definitivt inn her, men det er også mange andre skoglige faktorer som kan skyves i ulike retninger som på verdensbasis kan gi store karbonutslag. Dette har man forstått i PEFCsystemet der klimaet har høy prioritet, mens FSC foreløpig ikke har adressert klimaspørsmålet (se sak side 23). Dette kan ikke en anerkjent miljøordning som FSC – som altså synes alene om å ha den fulle tilliten i markedet – være bekjent av. Her må noen ta tak!
