Norske Skog arbeider mer intenst med omstilling enn noen gang. Trykkpapir har vært på vei ut lenge, men koronakrisen eskalerer utviklingen med kanskje 20-30%. Et marked ingen regner med vil komme tilbake igjen etter krisen. Konsernet trenger altså nå virkelig flere bein å stå på for å møte frem­tidens markeder. Å være den siste som produserer papir i verden er ingen strategi. Nå må det konverteres. Etter konkurs, gjelds­sletting og børsnotering i fjor høst, står imidlertid konsernet bedre rustet enn på lenge til omlegging og nye investeringer. ربح المال عن طريق اللعب Og det bør skje innenlands.

Norske Skog har siden ekspansjonen på 90-tallet, da man bestemte seg for «å spise heller enn å bli spist» og å bli størst på avispapir, vært et svært internasjonalt orientert selskap med produksjon i flere verdensdeler. Øynene vendte seg i stadig mindre grad hjemover. De siste 20 årene har Norge rett nok lidd av såkalt hollandsk syke, – høy olje­avhengighet som har svekket konkurransekraften til fastlandsindustrien. Og treforedlingsindustrien har blitt hardt rammet, – med nedleggelsen av Tofte som den siste og verste i 2013. Og etterhvert kjempet også Norske Skog om overlevelse, med kreditorene på nakken. Slik har det nærmest vært opplest og vedtatt de siste 15–20 årene, at store industriinvesteringer her til lands er dødfødt, – og særlig i treforedling. 

Slik bør det ikke være lenger. Store endringer har skjedd i norsk økonomi, og dagens rekordlave oljepriser gjør det tydelig­ere enn noen gang. لعبة قمار بوكر Med nedgang i olje­næringa følger også valutaen. تنزيل لعبة الروليت Reiselystne nordmenn etter koronakrisen får en dyr fornøyelse i utlandet, mens norsk eksport­næring er mer konkurransedyktig enn på lenge. Det merker norsk treforedling godt, og Norske Skog bedrer bunnlinja med hele 250 millioner når krona svekkes med 10%. (Og fra 2014 har den svekket seg hele 60% mot dollar.) I tillegg har koronakrisen sikret null-rente. Den siste tiden har også prisen på innsatsfaktorene til norsk treforedling falt. Energi er rekordbillig og tømmeret har også gått ned i pris, med mye barkbille-virke i omløp. 

Norge er også velsignet med velvillige politikere med en stor pengesekk. For eksempel har Norske Skog nylig fått utbetalt på 37 millioner kroner fra staten til 198 permitterte under koronakrisen. Selskapet fikk dessuten CO2-kompensasjonen i fjor sommer og er lovet midler fra Innovasjon Norge til energieffektivisering – begge deler til Saugbrugs i Halden. 

Norske politikere signaliserer altså et ønske om å sikre norsk verdiskapning og arbeidsplasser i treforedling. Og mange ser nok at denne næringa ikke blir mindre aktuell etter koronakrisen. 

Norske Skog nyter godt av felleskapets midler her til lands. Nå er det på tide å sikre fremtiden for de norske fabrikkene, som har store samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Med en oljenæring på tilbakegang, vil en grønn og moderne skog- og trenæring bli viktigere for Norge fremover. Da må vi skape verdiene innenlands, ikke bare fôre de umettelige naboene våre med råstoff. 

Og nå er det altså ingen argumenter for ikke å investere i Norge lenger – just do it!