I VÅRES TOK jeg gjensyn med «Lilyhammer», serien om mafiabossen fra USA i møte med norsk kultur fra 2013. Jeg så den da den kom og syntes den var morsom og gled inn i datidens sjargong. Denne gangen så jeg den med min 17årige datter. Og opplevde flere scener som litt ubehagelige og flaue med tanke på hva slags kvinnesyn som formidles. Det slo meg at serien sannsynligvis ikke ville blitt laget helt på den måten i dag. Og det forteller meg at det har skjedd en del på likestillingsfronten på disse ni årene. Og det er bra. Jeg opplever at dagens ungdom har en annen og mindre kvinnediskriminerende sjargong.
DET ER DEN ungdommen vi skal rekruttere inn i bransjen vår – i konkurranse med alle andre bransjer og gode mulige yrkesvalg. Det er denne gjengen vi må overbevise om at vår næring er attraktiv for dem. Så spørsmålet er: er den det da?
I DEN FERSKE «arbeidsplass undersøkelsen» som vi omtaler i dette bladet, svarer rundt halvparten av mennene at de liker seg svært godt i næringen. 2/3-deler av kvinnene svarer derimot at de opplever at næringen er lite eller bare middels attraktiv. En tredjedel av de spurte kvinnene skal dessuten ha opplevd seksuell trakassering i løpet av sin tid i næringen. Undersøkelsen avdekker videre opplevelser av diskriminerende språk og sjargong, hersketeknikker og ulikhet mellom menn og kvinner i både lønn og muligheter for interne opprykk. Dette er næringen vi ønsker å rekruttere dagens ungdom inn i. Og det har lenge vært uttrykt et ønske om å få flere kvinner inn i næringa. Men til tross for forsøk på det gjennom flere tiår, er andelen forblitt 17–18 % over lang tid.
NÅ SKAL DET sies at den norske undersøkelsen har vært rettet mot alle som har tatt skogfag mellom 1990 og 2020, og at kullene på 90tallet var store og dermed dominerer undersøkelsen. Det betyr også at en del av de diskriminerende opplevelsene er noen år gamle. Det gjelder også flere av opplevelsene til den kvinnelige skogeieren fra Løkken vi intervjuer i dette nummeret.
FOR DET HAR jo skjedd en del – ikke minst siden «Lilyhammer» kom i 2013.Særlig metoo-kampanjen i 2017 har sørget for å sette lys på mange av disse problemstillingene og sannsynligvis ført til holdningsendringer. Og jeg har absolutt tro på at de unge er preget av en ny tid og at de ønsker seg noe annet.
DA BLIR DET ekstra viktig at næringen tar denne problematikken på alvor og jobber systematisk og målrettet med den, for å øke bransjens attraktivitet. Skogansatte som arbeider med likestilling i den svenske skognæringa peker på at det holder ikke å bestemme seg for å øke kvinneandelen fra 15 %. For å klare det må man se på hvem de 85 % andre i bransjen er og hva slags kultur de skaper for dem som er i mindretall. Det har arbeidsplassundersøkelsen nå vist noe om.
DET HANDLER IMIDLERTID ikke bare om kvinner, men også menn med andre interesser enn de stereotype. Undesøkelsene viser nemlig også at en stor andel i bransjen valgte seg dit på grunn av jakt- og friluftslivsinteresser og mange vokste opp på gård. Det er vel og bra, men skogbruksnæringa er så mye mer. Den er også miljøspørsmål, bærekraftig forvaltning, politikk, etikk, møter med mennesker, ledelse, gode naturfaglige diskusjoner, kapital og investeringer, økonomi og regnskap, forskning, innovasjon, sirkulær økonomi, klima, biologisk mangfold, sertifisering, marked … for å nevne noe. Altså et vell av interessante arbeidsoppgaver like egnet for kvinner som menn, urbane som rurale og for folk med variert bakgrunn og interesse felt. Kort og godt et mye bredere nedslagsfelt enn vi ser ut til å treffe med dagens rekruttering.
EN PROFF NÆRING ser verdien av mangfoldet. Forskning og erfaring viser at resultatene blir bedre med en bredere stab, noe som også vises direkte på bunnlinja. Fordi flere ulike hoder åpner for en større variasjon av ideer, måter å løse oppgaver på, innovasjon og fremdrift som gjør oss mindre sårbare. Som i naturen: Jo mer ensartet, dess mer sårbar. Det er mangfoldet som gjør den robust og sterk.
OG FOR Å oppnå det mangfoldet må vi jobbe for at alle typer folk føler seg velkomne og ivaretatt i denne flotte næringen. Det er selve nøkkelen. Et inkluderende arbeidsmiljø med raushet og takhøyde, skaper trivsel. Det er attraktivt. Så enkelt er det.
