Mer vekt på lukkede hogster, større hensyn til fuglelivet og spesifikke krav til hvordan markberedning skal utføres. Det er blant endringene som er gjort i den nye PEFC skogstandarden som nå er ute på høring.

Etter mange og lange møter gjennom nesten et år ble det i april oppnådd enighet om en ny PEFC­-standard. Den er nå ute på høring, med en frist til 10. juni. Den nye standarden består av 30 kravpunkter, altså tre mer enn den gamle. De nye punktene dreier seg om at det tidligere så omfattende punktet om planlegging har blitt delt i tre. Bestemmelsene om Landskaps­plan og Biologisk viktige områder har nå fått egne punkter. I tillegg er det kommet inn et helt nytt punkt om at skogsdriften skal ta hensyn til flere fuglearter i hekketiden. Her listes det opp en del skogtyper der skogs­drift skal «søkes unngått» og syv sjeldne arter det skal tas hensyn til, blant dem hvitryggspett og hortulan.

ØKT FOKUS PÅ LUKKEDE HOGSTER

Mange formuleringer er endret i den nye standarden, men spørsmålet er selvsagt om endringene vil påvirke hvordan «vanlige» skogsdrifter kan ut­føres.

Erling Bergsaker, tidligere skog sjef nå seniorkonsulent i Norskog, har vært med på denne og alle tidligere revisjoner av PEFC-­standarden. Han sier at oppfordringen til å vurdere lukkede hogster helt klart er forsterket.

– Det er ikke tallfestet noe krav om en bestemt andel, men sertifikathold­erne skal ha kompetanse på lukkede hogster. Tømmeraktørene må rett og slett ha dette verktøyet i kassa si, spesielt i bynære strøk og sårbare områder må skogeierne nå stilles overfor et reelt valg, sier han til Norsk Skogbruk.

Og standarden inneholder en ganske klar formulering for skogteiger med krav til landskapsplan (over 10 000 daa). Her heter det at planen skal inneholde retningslinjer for gjennom­føring av ulike skogbrukstiltak. Disse skal bl.a. omfatte retningslinjer for valg av hogstform, herunder hvordan omfanget av lukket hogst kan økes på eiendommen. 

5 % URØRT PÅ EIENDOMMER OVER 1500 DAA

Bergsaker trekker også fram at det nå blir krav om at på alle eiendommer større enn 1500 daa skal minst 5 % av skogen skal avsettes som biologisk viktige områder. Tidligere gjaldt dette bare eiendommene med krav om landskapsplan, altså større enn 10 000 daa. Her kan MiS­-figurer og tidligere vernede områder telles med, så for mange vil ikke dette bety noen ytter­ligere skjerping. Men for eiendommer der disse utgjør mindre enn 5 % må nye områder settes av, og standarden inneholder en ganske lang liste over hvilke områder som er aktuelle. Blant disse er gammel naturlig forynget skog, brannpåvirket skog og edellauvskog, i tillegg til hekkelokaliteter og tiur­leiker. Det er med andre ord nok å velge mellom.

– Men vi fikk gjennom­slag for at denne utplukkingen kan skje i tilknytning til neste områdetakst, så det er ikke nødvendig med en ny separat registrering for å få dette på plass, forteller Bergsaker.

SITKA BARE DER DET STO FRA FØR

Bruken av fremmede treslag har lenge vært et omstridt punkt som medvirket til at miljøorganisasjonene trakk sin støtte til PEFC­-arbeidet i 2010. Det nye forslaget er utvilsomt et kompro­miss, men betyr en skjerpelse i for­hold til tidligere. Her heter det ganske enkelt: Utenlandske treslag kan kun benyttes på arealer der det har vært plantet utenlandske treslag for skog­bruksformål tidligere. I tillegg begrenses adgangen til å gjelde treslagene sitka­gran, lutzgran og lerk og til kyststrøk fra Lindesnes til og med Troms. Planting av fremmede treslag skal også begrenses til områder der erfaringene fra forrige omløp tilsier at bruk av treslaget vil gi vesentlig bedre produksjon enn med norske treslag og/eller er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende foryngelse.

KANTSONE OGSÅ VED MINDRE BEKKER

Av andre endringer kan nevnes at kravene til kantsoner er justert. Tidlig­ere var det bekker bredere enn to meter som utløste et slikt krav, dette er nå redusert til en meter. Er bekken enda smalere skal buskvegetasjon og mindre trær spares for å sikre et vegetasjonsbelte.

Bredden på kantsonen er fortsatt angitt til 10–15 meter, men skal kunne justeres etter skogtype. Edellauv-­, høg­staude-­, storbregne-­ og sumpskog skal ha vesentlig bredere kantsone (25–30 meter), mens det i tørre vege­tasjonstyper eller bratt terreng mot vassdraget kan benyttes smalere kant­sone.

– Her er det gjort korrigeringer for at kravene skal komme i samsvar med Vannressursloven, kommenterer Bergsaker.

Av mer detaljerte endringer kan det nevnes at hønsehauken får en litt større urørt sone rundt reiret, den økes fra 50 til 80 meter, eventuelt 40 meter urørt med 60 meter lukket hogst utenpå.

BRED DELTAGELSE

Arbeidsgruppen som har forhandlet seg fram til det nye forslaget har hatt ganske bred deltagelse fra frilufts­ og miljøsiden. Både WWF, Zero og SABIMA har deltatt, blant miljø­organisasjonene er det nå bare Natur­vernforbundet som ikke har vært med. Fra skogsiden har Skogeierforbundet, Norskog, MEF, Statskog SF, Kvinner i skogbruket og Skognæringa Kyst deltatt. Og standarden ligger altså nå ute på høring fram til 10. juni, på pefc.no.

På spørsmål om hvorvidt høringen pleier å medføre endringer svarer Bergsaker dette:

– Det kan skje dersom det kommer innspill på ting som ikke har vært vurdert. Men hør­ingen skal ikke være noen omkamp­runde, det er ikke vits i å spille inn velkjente synspunkter som har vært oppe under forhandlingene, sier han.