I DETTE NUMMERET av Norsk Skogbruk viser vi at sagbruksnæringa i Norge synes å bli hengende etter den svenske. Investeringer i kapitalkrevende moderne utstyr rettferdiggjøres lettere med høy ere produksjon. Mer tømmer gjennom samme saga er selvsagt mer lønnsomt. Og svenske sag bruk er mye større enn de norske.
Samtidig øker tømmereksporten. Nå går rundt 3,4 millioner kubikkmeter norsk tømmer ut av landet, og hele 1,4 millioner av dette er sagtøm mer, en andel som har økt med 17% siste året. Er tiden snart inne for større sagbruk – også i Norge?
PÅ SIDE 3 SER VI at Agrianalyses rapport om ny industri for velferdsstaten, viser at robotisering og digitalisering skaper et handlingsrom for den vest lige verden, der teknologien blir viktigere enn billig arbeidskraft. Dette ser ut til å føre industrien til bake til Europa, og EU har en klar plan for denne «fjerde industrielle revolusjonen» rettet mot verdikjeden for industriproduksjon. Men mens EU har satt seg klare mål for hva ny industrialise ring skal bety for BNP, har ikke Norge slike mål. Samtidig som vi har alle forutsetninger; generelt høyt teknologi og kompetansenivå og et velfungerende samfunn (på rangeringen fra World Bank Database 2016 over land hvor det er enkelt å drive næringsvirksomhet er Norge på niende plass). Og vi har råstoff, – som tømmer. Vi må ikke gi slipp på denne muligheten. Verken i foredlingen av sag tømmeret eller massevirket vårt.
NÅR UNGENE KLAGER over skoleoppgaver som skulle vært gjort, sier jeg ikke så sjelden: – Det skjer ikke noe hvis du ikke begynner å gjøre det. Å lære er en prosess som skjer mens man gjør noe. Veien blir til mens man går. Det skaper erfaringer som på sikt bygger en kultur for arbeidet. Svenskene gjør det. Finnene gjør det. Europa gjør det. Nå må vi også slutte å prate og lage rapporter og bare gjøre det snart!
