Ifølge SSBs avfallsregnskap genereres det rundt 815 000 tonn avfallstrevirke årlig her i landet, dette tilsvarer omtrent 2 mill. m3. I 2019 gikk 93 % av dette til forbrenning i inn­ og utland, de resterende 7 % ble materi­ algjenvunnet, mens bare promiller gikk til ombruk. Rundt 100 000 av tonnene med returtre kommer inn til avfallskonsernet Ragn­Sells sine anlegg rundt i landet, til Solgård ved Moss kommer det rundt 15 000 tonn. Det blir det ganske store hauger av.

DYR GJENVINNING TIL PLATER Per Johannessen er utviklingssjef i den norske delen av det svenske familie­ eide selskapet. Han sier det er slutt på at alt trevirke går til forbrenning. – Materialgjenvinning av returtre er godt i gang, vi sender 30–40 000 tonn til Kronospan sitt anlegg i Latvia, for­ teller han. Dette konsernet er verdens­ ledende på produksjon av fiberplater og har gått foran når det gjelder bruk av returtrevirke. Men Burkhard Rüther, nedstrømsansvarlig hos Ragn­Sells, sier denne løsningen ikke tilfører fraksjonen noen merverdi, snarere tvert imot. – Energigjenvinning er rimeligere, men en del kommunale aktører krever at returtrefraksjonen skal gå til materialgjenvinning, sier han.

MYE BRA VIRKE Men dette skal handle om ombruk, som det hittil har vært fint lite av. Johannessen tror potensialet er der. – Vi får jo inn mye bra virke, som for eksempel har blitt brukt til forskaling. Men det er en utfordring å få det sor­ tert ut, når vi har skjøvet det i haug med hjullaster er det egentlig for seint, utsorteringen må skje enten på byggeplass eller umiddelbart etter at bilene har tippet det av, sier han. Og det er sikkert masterstudentene Kristina Gedde og Johanne Kolstad fra NMBU enige i. Å få ut velegnede biter fra de massive haugene er ingen enkel oppgave. Heldigvis kommer en gravemaskin med sorteringsskuffe dem til unnsetning og sprer materialet litt utover.

MÅ AUTOMATISERES Rundt halvparten av trevirkefraksjonen kommer fra byggeplasser, og her fin­nes adskillig nytt konstruksjonsvirke som fortsatt har merkelapp med strekkode på. Men mesteparten er enten svært korte lengder, eller det er forskalingsmaterialer med skruer eller spiker i begge ender. De to studentene har tid til å ta ut disse, målet for dem er å få ut nok råstoff til et dekke som kan styrketestes, for å se om det tilfredsstiller kravene som stilles til f.eks. etasjeskiller. Men skal ombruk til slike formål få et omfang som betyr noe, må den manuelle inn­satsen reduseres. – Jeg ser for meg en automatisk endekapping, det er gjerne i endene det sitter spiker eller skruer, sier Johannessen.

REGISTRERING FØR RIVING I en situasjon der trelastprisene går til himmels vil interessen for ombruk av trematerialer øke. – Men skal ombruk av tre bli et lønnsomt og rasjonelt alternativ må det jobbes mer systema­ tisk oppstrøms, mener Kristine Nore, gründeren som etablerte selskapet Omtre for et år siden. Hun er skog­ eier i Krødsherad og noen vil kjenne henne som styremedlem i Viken Skog. – Bygg som skal rives må kart­legges på forhånd og komponenter med ombrukspotensiale legges inn i en database, slik at byggherrer og entreprenører kan se hva som er til­gjengelig. Vi er i god gang med dette og har kartlagt ganske mange bygg. Men logistikkutfordringene ved ombruk av tre er fortsatt store, det må være ombrukskomponenter tilgjenge­lig i rimelig nærhet av byggeprosjek­tene. Et viktig motiv for økt ombruk er jo at det skal være en mer klima­vennlig løsning, sier hun.

SPENNENDE TILDELING Sivilingeniøren, med doktorgrad på trekledning, er vært prosjektleder for sirkTRE, et mindre prosjekt i regi av forskningsrådet som har utredet potensiale for ombruk. I begynnelsen av september vil det bli avklart om ombruksprosjektet vil nå opp i den såkalte hovedutlysningen i Grønn Plattform, og dermed få finansiering til et treårig prosjekt. Men hun er også leder for faggruppa Fremtidens Byggeløsninger i Norwegian Wood Cluster. •