Statskog skal utnytte skogens evne til å binde karbon og øke denne fram mot 2030, står det i deres overordnede strategi. Hvordan arter det seg i praksis? Og hva kan Statskogs erfaringer bidra med til resten av det norske skogbruket?

Statskog ser klimatiltak i skogen i sammenheng med maksimal verdi­produksjon, og mener mer steds­tilpasset skogbruk er verktøyet.

– Vi mener økt skogproduksjon øker karbon bindingen og det gjør vi ved å jobbe for en høyere sagtømmer­andel og å øke den totale tømmer­verdien pr areal. Dette er innbakt i målene Statskog har satt seg for 2030, forteller skogsjef i Statskog Monica Grindberg som allerede kan vise til en god utvikling i karbonbinding på deres arealer.

VIKTIGST Å SIKRE FORYNGELSEN

I Statskogs handlingsplan er derfor helt spesifikke tiltak for å øke skogenes evne til karbonbinding vedtatt. Disse harmonerer godt med statlige vedtak og tilskuddsordninger.

– Aller først handler det om å sikre god foryngelse. Og først og fremst må vi da ha robuste fremtidsplanter som faktisk klarer å etablere seg med god kvalitet. På våre arealer har vi blant annet hatt en del vintertørke

– mange husker kanskje de overraskende februar­brannene i Trøndelag for eksempel. Derfor har vi hatt et samarbeid på planteforedling for å få mer robuste planter som utvikler gode rotsystemer mot slik tørke, forteller Grindberg. I tillegg arbeides det for optimal plante­tetthet på alle arealene.

– Vi både planter tettere, som jo er et klima­tiltak som det gis tilskudd til fra staten, samtidig som vi følger opp med supp­leringsplanting for å erstatte planter som dør. Etter fem år skal foryngelsen være optimal. Plantetallet henter vi ut fra Statskogs kvalitetsstandard og på bare få år har vi nærmere 100 % måloppnåelse her, forteller en fornøyd Grindberg som kan vise til mellom 185 og nesten 210 planter pr dekar, avhengig av landsdel.

UNGSKOGPLEIE – ET GODT KLIMATILTAK

Neste klimatiltak er å sette inn støtet på ungskogpleie. Dette er foreløpig ikke et tiltak som får ekstra klima­tilskudd fra staten, men ikke desto mindre et effektivt tiltak for økt karbonbinding. Og som etter det Norsk Skogbruk erfarer er under vurdering for tilskudd. Etterslepet på ungskog pleie her til lands fremholdes stadig. Og Statskog har også slitt med å holde tritt. Men etter stormer som Ivar og Hilde i 2013 ble det diskutert hvordan ungskogpleie kan bidra med å skape en mer stabil skog.

– Det ble utløsende, og siden har vi jobbet for å ta igjen etterslepet på egen eien­dom. Nå er vi stort sett à jour og har som videre mål å holde tritt med avvirkningen. Det tilsvarer å rydde rundt 6000 dekar årlig, en målsetting vi altså oppfyller, sier Grindberg.

GJØDSLING OG AVVIRKNINGSTIDSPUNKT

Gjødsling er et klimatiltak med til­skudd fra staten. I tråd med anbefal­ingen har derfor Statskog gjødslet mellom 2500 og 3500 dekar. Målet for 2030 er 4000 dekar årlig for maks utnyttelse.

Sist på lista er å vurdere avvirknings­tidspunktet mot karbonbindingen. Forskning viser at forlenget omløps­tid kan være et effektivt tiltak for ikke å slippe ut lagret karbon før det virke­lig er nødvendig.

– Det er imidlertid et dilemma. På gode boniteter er det for eksempel nødvendig å hogge før tømmeret vokser inn i dimensjoner det ikke går an levere på sagbrukene. Og det er jo på de gode bonitetene effekten er størst. På de lave boniteteneer det mindre å hente. Målet er å opti­malisere klimaeffekten ved å finne et kompromiss mellom økonomisk og biologisk hogstmodenhet, der poten­sialet kanskje er størst på midlere boniteter, konstaterer Grindberg som enda ikke har fasiten på dette. Hun understreker imidlertid at det defin­itivt inngår i Statskogs strategi for mer stedstilpasset skogbruk.

I tillegg til de helt konkrete skog­skjøtselstiltakene, har også Statskog et program for restaurering av myr som klimatiltak. Målet er rundt 1000 dekar årlig innen 2030 og her er Statskog godt på vei med rundt 700 dekar de siste årene.

HVA MED LUKKEDE HOGSTER?

I tillegg til de vedtatte skog behand­lingstiltakene, jobber Statskog også for å få fram mer kunnskap om andre forhold som også kan være til nytte for andre skogeiere på sikt. Slik sett ser Statskog på rollen sin som viktig i utviklingen av ny kunnskap og teknologi.

– Et slikt prosjekt er å se på lukkede hogster,

– et samarbeid med Nibio som primært ser på effekten på det biologiske mangfoldet, men som også skal undersøke hva det får å bety for klimaregnskapet, forteller Grindberg. Hun forteller at Statskog nå ser på denne hogstformens effekt gjennom deres mangeårige praksis i fjell­skogen, som Statskog har mye av.

– Halvparten av vårt produktive areal drives jo lukket etter verneforskrift­ene, fordi det er fjellskog, så vi har jo erfaringer med dette på de bonitetene. Så mangler vi erfaringer på bedre boniteter, konstaterer hun.

Et annet tiltak er at Statskog har bestemt å råtebehandle all kalkrik granskog etter hogst i mildvær for å stanse råtespredning. Dette er også med i Nibios liste over aktuelle klimatiltak, og som nå vurderes for tilskudd.

VANSKELIG Å MÅLE EFFEKT

Selv om Statskog teller antall dekar eller prosent for å måle endring av sine tiltak, mangler gode verktøy for å finne karboneffekten, innrømmer Grindberg. Men det jobbes med saken.

– Når det gjelder myrrestaurering arbeider Miljødirektoratet i disse dager med verktøy for å måle denne effekten. Vi håper å få noen svar i februar, sier hun utålmodig.

– En slags totaloversikt får vi også gjennom Geoskog. Dette er vårt verktøy for skogforvaltning på landskapsnivå som vi rapporterer på til vår eier Landbruks­ og matdepartementet hvert år. Og her kan vi registrere en bedring. Men det er vanskelig å vite effekten for hvert enkelt tiltak. Der må vi bare støtte oss på hva forskningen sier om de ulike tiltakene og så har vi gjort noen egne kalkuleringer etter kjente metoder, for eksempel for gjødsling, forklarer Grindberg. Hun påpeker også at Statskogs skogtiltak vil synes i Landsskogtakseringens nasjonale tall som ligger til grunn for Norges årlige rapportering til FN og EU.

ØNSKER NY REGNEMODELL

Men Statskog ønsker nå mer kunn­skap om egen miljøpåvirkning. De har i den forbindelse engasjert den svenskekonsulenten Peter Holmgren i Future­Vistas som lagde et totalregnskap for det svenske skogbruket i 2019. Han får nå i oppdrag å gjøre det samme for Norge og så for Statskogs eiendom.

– Holmgrens metode kan brukes på foretaksnivå og det interessant for oss, mener Grindberg.

Videre vil Statskog etter hvert også skaffe seg en oversikt over karbon­endringene på alle de arealene med produktiv skog der det ikke drives med aktivt skogbruk,

– altså der ikke­-bruk praktiseres. Hvorvidt aktivt skogbruk eller å la skogen stå Det er et mål å optimalisere klimaeffekten ved å finne et kompromiss mellom økonomisk og biologisk hogstmodenhet, der potensialet kanskje er størst på midlere boniteter.er best er nemlig noe forskerne strides om og resultatene spriker.

– Statskog skal derfor begynne å kartlegge utviklingen i disse områdene som ikke er ubetydelige. Av Statskogs produktive skog på 4,6 millioner dekar er bare 44 % tilgjengelig og drivbar. Resten er vernet, i verneprosess, båndlagt gjennom miljøstandard eller ikke økonomisk drivbar. Med en ny slik kartlegging kan vi etter hvert få data på hvordan karbonbalansen i denne ikke-­brukte skogen utvikler seg, påpeker Grindberg.

VIL VITE MER OM JORDKARBONET

En svakhet med norsk karbonmåling i skog er imidlertid at jordkarbonet foreløpig er utelatt. Grindberg under­streker at Statskogs karbonmålinger foreløpig har gått på biomassen, men at det nå etter hvert også vil komme målinger for jordkarbonet. Og ifølge skogs jordforsker Janne Kjønaas ved Nibio begynner Landsskogtakser­ingen først nå med å føre data over jordkarbon, mens svensk Riksskog­taxering (tilsvarende den norske Lands skog taksering) allerede har dette inne.

Med det vil vi også i Norge på sikt få en bedre total oversikt over hva skogen bidrar med, og hvilken inn­flytelse tiltak skogbruket gjør har for totalregnskapet.

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 1